Herlig arrogant
120 Days på Storås 16/11
KONSERT
Foto: For en gangs skyld har den norske hypen innfridd. 120 Days er akkurat så utsøkt som alle vil ha det til. I løpet av denne anmeldelsen skal jeg prøve å få deg til å skjønne hvorfor, og det nesten uten å nevne musikken.
Storås er en fin tilvekst til Trondheims musikkscener, og har gjort en formidabel jobb med booking denne høsten. Best av alt er 120 Days. «Dåkker e Trondheim. Vi e 120 Days. Vi skal få det godt i lag.» proklamerer Ådne Meisfjord, vokalist og frontmann, til et utsolgt Storås. En bitteliten scene fylt med så mye ledninger og analoge synter som det er plass til, og litt ekstra. En time senere får ikke Meisfjord lov til å gå av scenen, han blir bokstavelig talt løftet opp igjen.
Bandet fra Kristiansund har aldri vært spesielt beskjedne, gjerne poengtert med uttalelser som «Bakkekontakt e ikkje heilt vår greie», og tidligere opptredener i kjole. Kjolene er borte, men bakkekontakten er fremdeles fraværende. De er fire mann på scenen, der det bare er bassisten Jonas Dahl som ikke skrur på knotter eller trakterer tangenter. Gitar brukes kun på en eneste låt.
Meisfjord bemerker herlig arrogant fra scenen at publikum er slappe, uten at det på noen måte gjør han eller resten av bandet mindre aktive. «Vi har oppfunnet et nytt konsept som heter dansemusikk» påstås det fra scenen. Og når trondheimspublikumet som vanlig står traust uten å bevege på seg, hopper Meisfjord ned i mengden og viser hvordan det skal gjøres.
På et punkt i konserten dukker det opp en full flaske whiskey på scenen. Snaue to minutter seinere er flasken tom, fordelt 50-50. Halvparten til Meisfjord og halvparten til resten av bandet og publikum. Ikke lenge etter ligger Meisfjord i bar overkropp på ryggen, flytende oppå publikum. Helt uten bakkekontakt.
Vi var vitne til intimkonsert med 120 Days, den nye whiskey'n