Hetero homoanalyse
– I en utopisk verden hadde vi hatt et fellesskap der alle er inkludert, uansett legning, sier skeivforkjemperen Tone Johannessen, en hetero fra den etablerte lesbekjernen i Trondheim.
Tone Johannessen har vært et innslag i det lesbiske miljøet i Trondheim siden hun begynte å spille i band med flere lesbiske kvinner for nesten 20 år siden. Da gikk hun under navnet Tone Hetero. Nå har hun nettopp avsluttet sin hovedoppgave i kunsthistorie der hun har analysert de to homofile fotografene Fin Serck-Hanssen og Lill-Ann Chepstow-Lustys bilder i forhold til tradisjonell homoforskning og queer-teori. I forbindelse med Homouka som fant sted forrige uke, holdt hun et foredrag med utgangspunkt i oppgaven. Oppgaven har tittelen «Synliggjøring, mangfold og identitet».
Queer eller square?
Queer-teorien tar utgangspunkt i at kjønn er flytende og foranderlig, og vil ikke dele opp verden i hetero og homo, mann eller kvinne. Selv er Johannessen en selverklært queer-sjel.
– Det trenger ikke være enten eller, men heller både og. Dikotomier sier lite om virkeligheten. Det må være plass til alt imellom, mener Johannessen og utdyper:
– Det viktigste er å få mulighet til å være den en selv ønsker å være. Kategoriseringer kan føre til kjønnsklaustrofobi.
Johannessen er av denne grunn fornøyd med navneskiftet til Skeiv Ungdom i Trondheim. De het tidligere Homo Nidaros.
– Begrepet skeiv åpner for flere. Folk tvinges ikke til å definere seg selv.
Mer åpenhet enn før
Men slik har det ikke alltid vært. For 20 år siden var man enten homo eller streit. Det var vanskelig å bli akseptert i miljøet om man ikke var tydelig definert. På tross av at det nå er mer åpenhet på større steder, både i forhold til homofile og til mellomkategorier, er det fremdeles en lang vei å gå i Norge.
– Selvmordsraten blant unge homofile er skremmende høy. Dessuten er rusproblemer og ensomhet en gjenganger i følge NOVA-undersøkelsen (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) blant homofile og lesbiske fra 1999, påpeker Johannessen.
Å komme ut av skapet på små steder kan være svært vanskelig.
– Det er mange som blir såkalte kjønnsflyktninger. De flytter inn til de store byene for å bli akseptert, forklarer hun.
Lesbisk hype?
Det har det siste året kommet flere lesbiske filmer og en serie, The L Word, som kan ha bidratt til større forståelse og åpenhet i samfunnet. Men Johannessen er skeptisk til noen av framstillingene av lesbiske og homofile.
– Det finnes snart ikke en komiserie uten en eller annen tullete homse. Mye av dette blir ikke ekte.
Men samtidig er det også positive ringvirkninger når det gjelder filmer med lesbisk innhold i følge Johannessen.
– Jeg snakket med noen unge lesber i 2003 som virket som de var helt sultefôret på slike filmer. Det handler om å ha noen å identifisere seg med, sier hun engasjert.
– En av bildeseriene jeg har brukt i oppgaven er en reaksjon på Grand Prix-duoen Tatu som påberopte seg å være lesbiske for å få oppmerksomhet. Bildeserien viser flere norske, lesbiske par i skoleuniform.
Selv om det i dette tilfellet kan virke som om legningen var et pr-stunt, tror Johannessen likevel at homofili kan være et bevisst valg.
– Kultur og miljø kan være en faktor til at noen prøver ut dette en stund.
Johannessen mener likevel at arrangementer som Homouka fremdeles er nødvendig for dem som faktisk velger å være skeiv på heltid. Fokus på åpenhet er viktig for alle. Hun holder fast på sin drømmeverden:
– Åpenhet handler om å inkludere alle «raringene».
