- Hjelpen må komme utenfra
Det er snart et halvt år siden Nepal ble rammet av et kraftig jordskjelv. Når et land som har lite mister alt, hva skjer da med den svakeste folkegruppen? Onsdag 4. november arrangerte Help IDPN støttekonsert for utviklingshemmede i Nepal.
Når katastrofer inntreffer i land med knappe ressurser er det gjerne de vanskeligstilte og svake i samfunnet som blir hardest rammet. Foreningen Help IDPN arbeider for å forbedre forholdene for utviklingshemmede i Nepal, og ble etablert av vernepleierstudenter fra HiST som hadde tilbrakt tre måneder i praksis ved et dagsenter i Nepal. Onsdag 4. november arrangerte de støttekonsert på Byscenen i Trondheim, der alle pengene gikk uavkortet til utviklingshemmede i Nepal.
Under konserten spilte syv artister og band korte sett mellom informasjon fra Help IDPN. Det var også intervjuer av Shila Thapa og Pramila Dewan, som er foreningens kontaktpersoner i Nepal og som selv er foreldre til utviklingshemmede i Nepal. To av høydepunktene fra selve konserten var Wolfgang og Danselaboratoriet, som begge er i regi av kultur- og fritidstilbudet i Trondheim. Hele konserten var i god dugnadsånd driftet av frivillighet fra alle hold. Artistene spilte gratis, Byscenen stilte med lokale og alle som arbeidet under konserten var frivillige.
– Mye skyldes vrangforestillinger
Styremedlem Lars Olav Botten i Help IDPN forteller at ildsjelene som står bak prosjektet er studenter som fikk en sterk relasjon til utviklingshemmede i Nepal igjennom praksisperioden sin.
– Når man har vært i feltet, og sett og opplevd det vi har gjort, klarer man ikke å bare legge det fra seg, sier han.
Botten forklarer at Nepal er et vanskelig land å jobbe i når det kommer til å tilrettelegge for utviklingshemmede.
– De er en samfunnsgruppe som blir lavt prioriter i Nepal. Mye av årsaken skyldes vrangforestillinger om hva utviklingshemming egentlig er for noe. Kompetansenivåtet om utviklingshemning er ekstremt lavt i Nepal, sier han.
Han sier at det er et stort arbeid å gjøre videre med tanke på å skape en holdningsendring i landet.
– Vi må ikke lenger enn 60 år tilbake før dette også var tilfelle i Norge. Ennå på 1950-tallet ble mennesker med utviklingshemning gjemt bort, eller satt i hestebåser som dyr. De ble utelatt fra samfunnet. Dette er fortsatt situasjonen for mange utviklingshemmede i Nepa, sier Bottenl.
Bidrar med kompetanse
Styreleder Nina Therese Aune i Help IDPN forteller også om utfordringene ved å leve med utviklingshemning i Nepal, både for personen selv og for familien.
– Det er vanskelig å kartlegge hvor mange det finnes med utviklingshemning i Nepal, men det er anslått at 90 prosent kommer fra familier som lever under fattigdomsgrensen. Når myndighetene i tillegg mangler nødvendig kompetanse, og kommer til korte med tanke på økonomisk støtte og et nødvendig helsetilbud, må hjelpen komme utenfra, sier hun.
For å bedre situasjonen forteller Aune at Help IDNP i samarbeid med andre organisasjoner har opparbeidet flere dagsentere og dagtilbud for å gi familier som har barn med utviklinghemning et avlastingstilbud.
– Her får barna et tilpassede aktivitets- og jobbtilbud, helsetilbud og hjelpemidler som er ytterst nødvendig. Dette er også et trygt sted for barna å være, noe som er av stor betydning for en så utsatt gruppe, sier hun .
