Holder seg til manus

– Med dette konseptet forsøker vi å møte skuespillernes ønske om å eksperimentere litt mer med kunsten, sier teatersjef ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun.

Ilesesettelse innebærer at skuespillerne leser et stykke for publikum. Det ligger flere dogmer til grunn, som er felles for alle ilesesettelser. I år setter teatret opp to ulike ilesesettelser: Andevariasjoner av David Mamet og Geografi og kjærlighet av Bjørnstjerne Bjørnson.

Lekent og uhøytidelig

Et av dogmene er at eventuelle fysiske hjelpemidler skal finnes på stedet. Det er noe som kan bli en interessant utfordring når det kommer til Geografi og kjærlighet, det andre stykket som skal ilesesesettes, siden stykket er en turnéproduksjon og ikke har faste rekvisitter. Stykket skal vises i Trondheim og omegn i tidsrommet april-mai.

– Dette er en form som åpner for større grad av lekenhet og uhøytidelighet. Konseptet er ikke direkte inspirert av noe, selv om man kanskje kan finne igjen noen av Brechts tanker. Det fungerer litt som et transparent teater, hvor man kan se litt mer igjennom lagene, sier Seltun.

Annerledes prosess

Skuespillerne i det aktuelle Andevariasjoner, John Yngvar Fearnley og Arne O. Reitan, forteller om en annerledes, men morsom prosess.

– Det er ikke den samme prosessen vi som oftest har på teatret. Vi har noen få prøver, hvor vi snakker litt om tektstbetydning, hastighet og temperatur. Litt av poenget er at det skal være uprøvd og som om det var første gang, forteller Fearnley.

Et annet av ilesesettelsens dogmer er at skuespillerne skal bruke manus på scenen.

– Vi nipugger ikke slik vi vanligvis gjør, hovedingrediensen er at man kan leke med teksten og angripe den på ulike måter, sier Reitan.

Skuespillerne i Andevariasjoner har vært på teatret lenge, noe teatersjef Seltun mener kan ha betydning for deres tolkning av teksten.

– De er rutinerte og vante på scenen, og det er klart at deres tradisjon preger forestillingen, sier han.

Skuespiller Arne O. Reitan forteller at ilesesettelse skiller seg fra det de ellers gjør, og at det kan være en utfordring.

– Vi må ikke være for flinke, men holde det mykt, spille sammen og lytte til hverandre. Siden vi har manus på scenen har vi en spesiell anledning til å være tilstede i situasjonen, selv om vi melder oss ut et lite øyeblikk, sier Reitan.

Hans medspiller er enig.

– Det vil bli forskjellig fra kveld til kveld, det er en variasjon som kommer av kontakten mellom meg og Arne, sier John Yngvar Fearnley.

På innsiden av illusjonen

Teatersjefen tror ilesesettelseskonseptet vil gi publikum en litt annen opplevelse enn vanlig.

– De får se mer til prosessen og kommer i større grad på innsiden av illusjonen. Man kan kanskje si at det er en mellomting mellom performance og teatersport, sier han.

Seltun forteller at de ønsker at publikum skal få en morsom, interessant og litt spennende teateropplevelse.

– Det skal ikke være alt for intellektuelt, men heller et lekent, fleksibelt og åpent prosjekt. Det er teater på en litt annerledes arena, sier han.

Stykkene som settes opp som ilesesettelse er ikke så store produksjoner, noe som gjør at nåløyet er litt større enn vanlig.

– Vi har troen på det, men det får liksom ikke så alvorlige konsekvenser hvis det går i dass, sier teatersjef Kristian Seltun.

Bildetekst: Skåler for vellykket premiere og tilsammen 80 år ved teatret.