– Høyreradikal terrorisme angår oss alle

KOMMENTAR: Henrettelsen av 69 ungdommer på Utøya er den den verste voldshandlingen i norsk etterkrigshistorie. At denne hendelsen etter hvert siger inn i de kulturelle uttrykksformenes pseudovirkelighet er uunngåelig.

Publisert Sist oppdatert

Når Eivind Rindal hevder at stykket kan fungere som en talerstol for Breivik, og virke som et hån for de etterlatte, har han rett i det. Det som imidlertid er like riktig, er at høyreradikal terrorisme er en problemstilling som angår oss alle, ikke bare de involverte partene i Utøya-tragedien.

Fakta

Manifest 2083

  • Regissert av Christian Lollike
  • Hittil vist ved Café Teateret i København, Dramatikkens Hus i Oslo og Festspillene i Bergen
  • Premierte den 10. september på Trøndelag Teater, som en del av Avant Gardens scenekunstfestival Bastard.
  • Har vekket sterke reaksjoner hos Støttegruppen for 22. juli og AUF
  • Forestillingen framstår som en monolog, og er blant annet basert på Breiviks manifest og rettsak.
  • Avant Garden arrangerer miniseminret «Å gi terroren en scene?», 12. september kl. 14.00 i Theatercaféen ved Trønderlag Teater.
Les også hovedsaken og anmeldelsen.

LES ARTIKKELEN: Breivik-teater vekker sterke følelser.

LES ANMELDELSEN: – Famler i mørket.

Terrorhandlingen er et ekstremt eksempel på høyreradikalisering. Hva som former et menneskes meninger, og gjør det i stand til å drepe, er umulig å komme helt til bunns i, men likevel kan teater og litteratur hjelpe oss på veien. Innsikt opplyser, også om de større bevegelsene som former menneskers sinn.

Selv om denne terroren er en individuell handling, kan den ekstreme formen for vold sees i en større, kollektiv sammenheng. Terroristens meninger ble ikke formet i et vakuum, og vi har i ettertiden sett støttegrupper for Behring Breivik i flere europeiske land. Hans massedrap på Arbeiderpartiets framtidige politiske elite, var en gjerning som gikk ut for å ramme ideen om samfunnets kulturelle diversitet, og politikken som promoterer denne diversiteten, multikulturalisme.

Trenden i den europeiske økonomien de siste 30 årene har vært en åpning av landegrensene, tiltagende global konkurranse om arbeidsplassene, økte sosiale ulikheter, og kutt i velferdsgodene i store deler av Europa. Ideologier som påberoper seg retten til enhet mellom land, folk og det etter hvert så flytende begrepet «kultur», er en reaksjon på denne utviklingen, enn så mye det vekker det historiske spøkelset «blut und boden». Dette må tas på alvor, og diskusjonen angår oss alle.

Dersom det er for mye nærhet til terroristen de pårørende frykter, kan en perspektivering ved å se individuelle handlinger i en større politisk sammenheng være distansen man leter etter. Anders Behring Breivik er ikke alene om å nære disse tankene. Fornektelse er en naturlig sorgreaksjon, men det vil neppe gjøre oss klokere.

Powered by Labrador CMS