Humaniora taper i toppen
Norges forskningsråd har pekt ut eliten i norsk forskning. Humaniora ved NTNU er ikke en del av den.
FORSKNING
– Forskere innen humanistiske fag trenger mer oppmerksomhet og omsorg fra universitetenes side. Det satses også for lite på humanistisk forskning i Norge, sier professor György Péteri ved Institutt for historie og klassiske fag.
Han får støtte fra dekan Kathrine Skretting ved Historisk Filosofisk fakultet (HF).
– Norges forskningsråd har dessuten en klart større strategisk satsing på naturvitenskap enn humaniora. Vi har vanskeligheter med å få støtte til våre prosjekter, forteller Skretting.
Spiller annenfiolin
Professor Péteri var prosjektleder for et SFF-prosjekt ved HF som ikke kom gjennom nåløyet i Norges forskningsråds siste utdeling, til tross for gode evalueringer.
– Det er selvfølgelig trist at vi ikke kom videre. Vi hadde lagt ned mye arbeid på å utvikle og organisere senterprosjektet, sier Péteri.
Han opplever at NTNUs hovedprofil setter humaniora i skyggen.
– Det er vanskelig å være produktiv når man ikke føler seg verdsatt. HF sliter med dårlig økonomi og vi opplever nedskjæringer. Dette får følger for både undervisning og mulighetene til å utvikle og lansere nye forskningsprosjekt, sier Péteri.
Ser skjevhetene
Sentre for Fremragende Forskning ble etablert i 2002. Ordningen var resultatet av flere fagevalueringer som alle avslørte behov for mer langsiktige bevilgninger til norsk forskning.
Prosjektleder Gro Helgesen for SFF forklarer motivasjonen:
– Dette er en eliteordning som skal motivere de beste forskningsmiljøene i Norge, sier hun.
– Det stemmer at det ikke er mange sentre innenfor humaniora, og vi har også hatt færre søkere fra disse forskningsfeltene. Dette er likevel noe vi ikke kan ta hensyn til i SFF, der vi først og fremst ser på kvalitet, sier Helgesen.
– Påstår du at kvaliteten er for dårlig innen norsk humanistisk forskning?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men det kan tenkes at SFF-ordningen ikke er en passende måte å arbeide på innenfor humaniora. Den skjeve fordelingen er i alle fall ikke en bevisst nedprioritering fra vår side, sier prosjektlederen.
Hun tror imidlertid at tallene speiler en generell fordeling av forskninsmidler mellom fagområdene. Kriteriene som stilles til SFF-søkerne kan også favorisere naturvitenskaplige miljøer.
– Det kreves at senterdannelsen skal gi en merverdi gjennom teamarbeid, noe som er en sterk tradisjon innenfor naturvitenskapen. I Humaniora er det lengre tradisjoner for individuelle prosjekter, sier Gro Helgesen.
Må kjempe videre
Hun mener likevel at det ikke er aktuelt med kvotering av fagfelter innenfor SFF-ordningen.
– SFF-ordningen går ut på å konkurrere på like vilkår, sier hun, men presiserer at SFF bare er en liten del av Norges forskningsråds totale midler til forskning.
Dekan Kathrine Skretting mener humaniora kan bli flinkere til å vise seg fram som interessant og nyttig.
– Humanister må tilpasse seg aktuelle temaer, og bli en større del av eliten. Vi kan ikke slå oss til ro med å være nummer to, påpeker Skretting.
