Hvitt kulturliv i Trondheim
Kunstnere med minoritetsbakgrunn er et sjeldent skue i norsk kulturliv. Det vil kultur- og kirkeminister Trond Giske gjøre noe med.
MANGFOLDSÅRET 2008
– Dersom innvandrere skal få positiv mediedekning kreves det at vedkommende enten har endret kulturen sin radikalt, eller er idrettsstjerne, sier Janam Veltiuel, fra tamilsk studentforening.
Han ser på mangfoldsåret som en unik mulighet til å vise nordmenn litt mer av den tamilske kulturen, og bryte ned uheldige holdninger som skaper avstand mellom etniske nordmenn og minoritetsgrupper.
Fargeblinde nordmenn
– Mangfoldsåret er først og fremst en holdningskampanje. Ved hjelp av ulike arrangementer og tiltak i arbeidsliv, skole, barnehage, og eldreinstitusjoner prøves det nå å skape en varig utvikling mot et samfunn hvor etniske nordmenn og minoritetsgrupper fungerer naturlig sammen på alle arenaer, forteller Mette Røkke, internasjonal konsulent i Kulturenheten i Trondheim kommune.
Statsråd Trond Giske (Ap) var den som foreslo og fikk mangfoldsåret vedtatt, og har siden vært en ivrig pådriver for prosjektet.
– Hvorfor er mangfoldsåret så viktig for deg?
– Det handler om viktige verdier, at alle skal ha like muligheter uavhengig av bakgrunn, og dessuten bli vurdert likt. I dag ser vi at det i mange kulturenheter er etnisk hvitt, og det må vi prøve å bekjempe. Mangfoldsåret skal fungere som en kickstart på nødvendige strukturendringer i det norske kulturliv.
– Hvilke målsettinger ønsker du å oppnå med mangfoldsåret?
– Jeg tror det er tre kriterier som må oppfylles for at mangfoldsåret skal kunne kalles en suksess. Det første er at vi får en økt andel kunstnere, skuespillere, musikere og andre aktører innenfor kultur med minoritetsbakgrunn. I tillegg er det viktig å få publikum med minoritetsbakgrunn mer aktive, vi ser at det er alarmerende få som bruker for eksempel teateret. Det siste er at det kunstneriske mangfoldet blir styrket, noe som er viktig for å hele tiden kunne gi et godt tilbud til befolkningen som helhet.
– Hvilken effekt tror du mangfoldsåret vil ha hatt om fem år?
– Det jeg håper vi ser om fem år , er utøvende kunstnere med alle slags bakgrunner. Et kulturliv hvor talent spiller større rolle enn etnisitet. En annen ting jeg håper kan bli tilfellet, er en fargeblindhet blant folk. Dersom en pakistaner for eksempel kunne spille en typisk norsk karakter uten at det gjøres som et poeng i seg selv, da har vi nådd langt.
40 millioner til mangfold
Norsk kulturråd har fått 40 millioner øremerkede kroner til mangfoldsåret. Disse blir fordelt på eksisterende tilskuddsordninger, med oppfordring om å prioritere søkere som omhandler mangfoldsperspektivet.
– Det er ikke opprettet en egen post for mangfoldsåret. Dette fordi det allerede eksisterer tilskuddsordninger som inkluderer dette temaet. Blant annet finnes egne poster for internasjonal kultur og allmenn kultur, opplyser Tone Christensen ved rådmannens kontor.
I Trondheim vil mangfoldsåret bli offisielt innledet med en åpningsmarkering på Dokkhuset 28. februar. Foreløpig jobbes det aktivt med å organisere alle aktører som skal være med på å formidle mangfoldsårets budskap til publikum. Røde Kors og FN-sambandet er viktige støttespillere.
– Trondheim kommune har ikke fått noe eget budsjett for mangfoldsåret, og fungerer i hovedsak som koordinator. Derfor er det viktig at folk er bevisste på hva mangfoldsåret er, hvordan de kan delta og at det finnes midler som kan søkes på i den forbindelse, sier Mette Røkke ved Kulturenheten.
Hun forteller videre at mange etablerte deler av Trondheims kulturtilbud vil vise at de er en del av mangfoldsåret.
– Kommunen har oppfordret byens tunge kulturelle institusjoner, som Trøndelag Teater og Trondheim Symfoniorkester om å inkludere mangfoldsperspektivet i arbeidet sitt, forteller hun.
Innblikk i hverandres bakgrunn
De største innvandrerorganisasjonene og flere andre aktører er blitt invitert av Trondheim kommune til å delta på nettverksmøter i forbindelse med mangfoldsåret. Studentene Janam Veltiuel, Tharsika Mariathas og Mariann Heiland er blant de heldige.
– Unge mennesker har alle muligheter, og må begynne å forandre verden nå, og sette spesielt fokus på inkludering i samfunnet. Derfor er det kjempeviktig å engasjere seg i et slikt prosjekt, sier Heiland glødende.
– Når man kommer til et nytt land får man uunngåelig et godt innblikk i den nye kulturen, men i flerkulturelle samfunn er det viktig at folk interesserer seg for, og får innblikk i de kulturene som finnes. På den måten vil man holde fordommer på et minimum, og kunne skape like muligheter for alle, mener Veltiuel.
– Røde Kors har et prosjekt som heter flyktningeguiden, som går ut på at en nordmann og en flyktning blir satt sammen basert på interesser, og treffes en gang i uken til sosialt samvær. Det er ikke krevende, og fungerer som en døråpner inn i et miljø ofte helt ulikt ditt eget, forteller Heiland.
Billedtekst: Siv.ing student Janam Veltiuel er medlem av tamilsk studentforening, og ser fram til mulighetene mangfoldsåret 2008 vil by på.
