– I morgen vil jeg begynne på et nytt og bedre liv, tror jeg

Nyttår

- Åtte dager etter fødselen blir Jesus omskåret. Derfor er 1. januar Jesu navnedag.

- 1. januar er helligdag i kirken. Man går inn i det nye året i Jesu navn og ber om Guds velsignelse for året som kommer.

- Nyttårsforsetter er en 4000 år gammel tradisjon.

- Tre av fire mellom 18 og 24 år har økonomiske forsetter. Halvparten har et mål om å spare mer.

Kilde: bibel.no, Illustrert Vitenskap, NTB

Tradisjonen med nyttårsforsetter oppsto i Babylon for cirka 4000 år siden, ifølge vitenskapsmagasinet Illustrert Vitenskap. Den gang handlet det om å levere tilbake lånte redskaper. For oldtidens romere handlet nyttårsforsetter om å love å være snille med hverandre.

I dag forbinder man nyttårsforsetter med å sette seg mål om å bli bedre, om å slutte med uvaner og begynne med gode vaner. Aviser og andre medier fylles med råd om hvordan du kan gjennomføre nyttårsforsetter du har satt deg, hva som er gode forsetter, og så videre. Det er det samme, år etter år. Likevel er folks gjennomføringsevne generelt dårlig.

Motivasjon som ferskvare

– Folk har ofte nyttårsforsetter, men gjør som regel ikke så mye med det. De må lage seg en plan for å nå målene de setter seg, og det er kanskje den største utfordringen, sier coach Kristin Bang.

Hun jobber ved In Mind – House of Coaching i Trondheim, og har ikke merket noe større pågang på nyåret.

– Det er en lang trend at man skal lage seg forsetter for å få nye muligheter i det nye året. Man ønsker seg endring, og det er fint, men man må sette en dato for det, 1. januar er en fin dato å gjøre det, sier hun.

Psykologiprofessor Roger Hagen ved NTNU mener 1. januar og nyttårsforsetter henger sammen fordi det virker magisk.

– Egentlig kan man starte på nytt hver eneste dag. Hvis man vil endre på noe, må man gjøre det den dagen man føler seg mest motivert, ikke utsette det. Motivasjon er ferskvare, og blir ikke bedre av å lagres. Man bør endre på ting når man har forplikta seg til det, sier Hagen.

Han sier man kan dele folk i to: «thinkers» og «doers». Noen tenker bare på det, mens andre gjør det.

– Men det skal alltid reduseres til noe konkret. Trene mer, spise mindre, røyke mindre, og så videre.

Enkelt å sammenligne seg

Kristin Bang mener flere bør oppsøke coaching, spesielt i dagens samfunn med sosiale medier og internett.

– Alt er så åpent. Det gjør det lett å sammenlikne seg med andre. Vi kan lese om alle, se hvor fantastisk alt framstår, sier Bang.

Det er en kjent sak at det gjerne ikke er så fantastisk som det framstilles i sosiale medier. Ofte blir det et veldig ytre fokus, og noen vil pynte på fasaden. Enkelte tar det lenger enn å legge på et flatterende bildefilter.

– Operasjoner og lignende kan si mye om hvordan man har det på innsiden. Kanskje har man det ikke så bra. Coaching kan være nyttig for å se på innsiden og bli bevisst på sine egne kvaliteter. Både voksne og unge må se at de har ressurser inni seg. Så er det kanskje ikke så mye behov for å forandre på utsiden likevel.

Men det gjenspeiler sjeldent realiteten, og det gjelder stort sett alle, både generelt, men kanskje litt ekstra nå før nyttår. Mot slutten av 2017 flommet newsfeedene i sosiale medier over av bilder og tekster om alt det bra folk har oppnådd og opplevd gjennom året som har gått.

– Det er vanskelig å se, når livet framstilles så fantastisk i media og på Facebook. Baksiden er nok ikke sånn.

Tid for ettertanke

Nyttår forbindes ofte med fest og raketter, men det er også en tid for ettertanke. I flere kirker holdes det minnegudstjeneste på nyttårsaften.

– I kirkene tar man det litt mer ned. Man minnes alle som har blitt begravet i året som har gått, tenner lys og leser navn på de som er døde. Det er mer meditativt og ettertenksomt, forteller domprost Ragnhild Jepsen i Nidaros.

Nyttårsaften holdt hun midnattsgudstjeneste i Nidarosdomen for cirka 450 mennesker. Gudstjenesten starter klokka 23. Blant folkene som kommer er både de som er alene og barnefamilier som har det som tradisjon å gå på midnattsgudstjeneste. I år kom det også noen fra Hurtigruta som lå i havn. Årets preken handlet om fred.

– Jeg snakket om fred i verden og truslene mot freden som stadig finnes. Fred med Gud, som mange lengter etter å få et avklart forhold til. Og fred med seg selv, å slå seg til ro med hvordan det har blitt, drømmer som har gått i oppfyllelse og drømmer som aldri gjorde det. Det er nok det siste folk sliter mest med, utdyper hun.

Viktig å ikke gjemme bort det kjipe

Hun mener det er kjempeflott at folk trekker fram det gode de har oppnådd og opplevd i året som har gått, men medaljen har også en bakside.

– Det skaper desto større fallhøyde for den som for eksempel ikke har fått kremjobben, ikke har vært på backpacking, eller har verdens beste kjæreste. Det motsatte blir fort synlig for dem.

Hun mener det er bra å ha et sted der man kan takke for det som har vært godt, men at vi trenger et rom for at den andre, litt tyngre siden også kan komme fram.

– Kirken og gudstjenesten tillater oss å sette ord på det, og også det som ikke har gått som vi håpet på. Vi må forholde oss til alle disse kravene om vellykkethet og det ytre hele tida.

Alt fokuset på nyttårsforsetter og framheving av gode ting fra året som har gått kan gjøre at noen føler litt ekstra på presset om å være vellykket. Ifølge psykologiprofessor Hagen har ikke nyttårsforsetter noen direkte sammenheng med å gruble eller bekymre seg mer.

– Det er personavhengig og avhenger av hvordan man er bygget opp. Nyttårsforsetter gjør deg ikke til en grubler, men du bruker kanskje mer tid på det enn andre om du er en grublete eller bekymret person fra før.

Viten om en ny mulighet

Domprost Jepsen mener alle mennesker antakelig har behov for å starte på nytt iblant, ikke bare til nyttår. Det er noe menneskelig over det, ikke bare i kirken.

– Jakob Sande har et dikt hvor han skriver «i morgen vil jeg begynne på et nytt og bedre liv, tror jeg». Man vet at forsettene har kort levetid. Man klarer ikke holde det et helt år. Men så går vi neste år og finner nye forsetter, eller tar opp igjen de gamle. Vi mennesker trenger nok følelsen av å ha en ny mulighet.