ENGASJERT: Stuvøy, Fjelltun og Kennair i debatt med ordstyrer Morten Langfeldt Dahlback på Litteraturhuset 26. oktober.

Internettmenn som hater kvinner

De sitter foran pc-skjermen og lirer av seg hatefulle kommentarer mot kvinner som ikke vil ligge med dem. Subkulturen «Incels» har blitt både et internettfenomen og samfunnsproblem.

Publisert Sist oppdatert

Incels, forkortelse for involuntary celibates, består i hovedsak av en gruppe hvite, heterofile menn på internett. De identifiserer seg med begrepet fordi de mener de er ufrivillig sexløse. Incels er en subkultur innen den bredere «manosfæren», og mye av diskusjonen foregår på nettforum som Reddit og 4chan. Det spesielle ved incels er hatet mot kvinner og menn som er seksuelt aktive, betegnet som henholdsvis «Stacys» og «Chads». I 2014 ble seks personer skutt og drept i California av en selverklært incel. Det samme skjedde i Toronto i april i år.

Et tidligere kjønnsnøytralt forum

SAVNER OPTIMISME: Feminisme har bidratt til å skape en optimisme rundt kvinner og jenter. Den optimismen tenker jeg mangler for gutter og menn, mener sosiolog Ingvill Stuvøy.

Psykolog og nestleder Sidsel Fjelltun i Landsforeningen mot seksuelle overgrep forklarer under en debatt om incels på Litteraturhuset at selve begrepet har en historikk der utviklingen har tatt en ny vending. På 90-tallet startet en kvinne, kun kjent ved navnet Alana, en nettside hun kalte «Involuntary celibacy project».

Etter noen år på universitetet hadde Alana funnet ut at hun var skeiv, noe som førte til at hun ville dele erfaringer og rådføre seg med andre i samme situasjon. Nettsida var kjønnsnøytral, og flere jenter var aktive i forumene. Der delte de historier og følelser rundt det å ville ha et romantisk forhold uten å få det til, noe det innad i gruppa var enighet om at var ganske flaut.

– Etter California-skytingen i 2014, utført av en selverklært incel, fant Alana ut at begrepet hennes var blitt tatt i bruk av en helt annen gruppe mennesker, sier Fjelltun.

Gjenkjennelig fenomen

Postdoktor i sosiologi Ingvill Stuvøy ved NTNU er opptatt av spørsmål om kjønn og makt, og hvordan fordelingen av makt utvikler seg på samfunnsnivå. Stuvøy hevder at selv om incels er et spesielt fenomen, er det noe som er gjenkjennelig ved det også: Maskulinitet, vold og kvinnehat har vi hørt om før, det samme med menn som blir sinna på kvinner fordi de ikke får sex.

Det spesielle er hvor viktig internett har vært for å muliggjøre et fellesskap knytta til disse tankene. Hatretorikken mot kvinner er også kjent, og blir forsterka på disse internettforumene. Stuvøy mener vi må prøve å forstå samfunnet som gjør at noen ender opp i disse subkulturene.

– Feminismen har bidratt til å gi kvinner et fellesskap, og også til å skape en optimisme rundt kvinner og jenter. Det har gått så langt at kvinner og jenter har blitt de vi skal investere i for å utrydde fattigdom i verden. Den optimismen tenker jeg mangler for gutter og menn, sier Stuvøy til Under Dusken.

LES OGSÅ: Sandbergs bok burde aldri vært publisert.

Fokuset må vekk fra individet

Stuvøy mener vi må snakke annerledes om menn og gutter som havner utenfor. Hun brukte sin innledning i debatten på Litteraturhuset til å peke på hvordan incels kan forstås som et uttrykk for frustrasjonen, over å miste makt og privilegier de tidligere hadde. Selv om hun understreker at menn er nødt til å miste noen av sine privilegier hvis samfunnet skal bli likestilt, så advarer Stuvøy mot latterliggjøring og formaning av menn og gutter som finner et fellesskap blant incels.

– Retorikken som går ut på at gutter bare må «skjerpe seg» er for enkel, og det blir feil. Det er ikke deres feil, det er et samfunnsproblem som alle må ta inn over seg. Vi må ta fokuset vekk fra individet, og heller knytte det opp mot struk-turene som ligger til grunn, mener Stuvøy.

– Vi må forsøke å forstå hvordan det er å vokse opp for gutter i dag, og vi må tenke strukturelt. Ser vi på forventninger knytta til det å være kvinne i dag, har mye endra seg de siste årene. Den samme type endring knyttet til menn og maskulinitet har ikke kommet like langt.

En form for fellesskap

Det har alltid vært noen menn som har blitt valgt bort, men i dag har en andel av dem funnet sin plass på incel-forumer. Internett muliggjør slike fellesskap, og gir dem en stemme som også blir synlig i offentligheten. Fjelltun sier under debatten at incels er en selvforsterkende kultur, der forumene fungerer som et ekkokammer.

– De tar tak i utenforskapet sitt, og tør å snakke om det. Der incels føler seg forlatt av samfunnet, finner de trøst i hverandre og støtte i det felles utenforskapet. På en annen side er det kanskje ikke så prososialt i lengden, mener Fjelltun.

Teknologien har bidratt til at folk på tvers av landegrenser lettere kan kommunisere, som ifølge Stuvøy er en viktig faktor.

– Ungkarstilværelsen er ikke noe nytt, men i dag samles incels på grunn av tap av privilegiene menn hadde før. Vi kan si at incels er en form for aktivisme på internett, der en kan se at det foregår mye aktivitet i kommentarfelt og forumer, sier hun.

«Alle skal ha sex»

Professor i psykologi Leif Kennair ved NTNU har forsket på blant annet partnervalg. Han forklarer under debatten at samtidig som det er vanskelig å ta incels på alvor, er det heller ikke hensiktsmessig å latterliggjøre dem. Ifølge ham uttrykker incels aggressivitet både utover og innover på bakgrunn av at de blir valgt bort. Han mener også at det er viktig å huske på at de er en ekstremt liten andel av menn og gutter generelt.

– Når vi i de mer ekstreme tilfellene ser at folk begår drap på grunn av sin frustrasjon, er det ikke lenger noe å le av.

Han mener at incels har en misoppfatning av hvor mye sex folk har.

– Det er ikke sånn at unge folk har mye sex. Studenter i dag har i gjennomsnitt 1,5 partnere i året. Slik sett har jo incels kun 1,5 partnere færre i snitt, sier Kennair. Han trekker også inn intraseksuell konkurranse. Et par har en gjensidighet i valget sitt, det vil også si at noen andre vil bli valgt bort.

– I heteroseksuelle pardannelser, som er relevant for inceldiskusjonen, er det slik at vi konkurrerer med medlemmer av samme kjønn om partnere. Dette kalles intraseksuell konkurranse.

Fjelltun hevder at vi har gått fra å være et samfunn med protestantisk sexmoral, som går ut på at vi ikke skal snakke om sex selv om vi vet at folk har det, til et sexfiksert samfunn.

– Debatten har snudd til at vi snakker om at det er et problem med de som ikke har sex, sier Fjelltun.

LES OGSÅ: Medisinstudenter ved NTNU føler seg nedprioritert.

Burde snakkes om fra ung alder

Fjelltun mener at menn i større grad forventes å ta kontroll under sex, og at det å være uerfaren dermed kan bli en større byrde. Menn og kvinner trenger mer rom for å snakke om følelser og komplikasjoner omkring sex, gjerne fra tidligere alder. Hun mener dialog mellom kjønn og bedre seksualundervisning kan være nøkkelen til å løse noen av disse problemene.

Stuvøy synes også at dialog med incels kunne vært interessant:

– Som sosiolog tenker jeg i hvert fall at det å snakke med incels ville vært interessant, for å skjønne mer av hvor dette kommer fra, sett fra deres perspektiv, sier hun.

Powered by Labrador CMS