Kanonbra
Harrys Gym - Bylarm - Dora 02 (Das Bot) - Fredag 9. februar
Foto: Ståle Lind Storvik, Under DuskenIndie-pop har blitt en belastet sjanger fordi den rommer meget og mangt. Som kjent er det jo også slik at jo flere det er om beinet jo vanskeligere er det å få vann i bøtta, eller å ta på seg jakken uten å få prim på ørene. I praksis betyr det at man skal være fryktelig dyktige for å komme seg først i køen. Med sine tildelte minutter på bylarmscenen viser Harrys Gym at de er rustet til kamp.
Det å skulle putte kvartetten i en bås sammen med et knippe andre band er vanskelig. Ikke fordi det ville være urettferdig mot det ene eller andre orkesteret, men fordi Harrys Gym har greid å lage purupurfarget plastelina ved å blande alle de andre fargene sammen. Dersom man likevel blir nødt til å dra sammenligninger til andre artister blir The Cardigans kanskje det nærmeste man kommer. Ikke bare fordi vokalist Anne Lise Frøkedal har med seg tre vanvittig flinke musikere, men fordi de unge musikerene står for en modernisering av pop-rocken. De har en vanvittig stram instrumentering og vokalprestasjonene grenser til det ekstraordinære.
Etter en litt vaklende start tar konserten seg opp i andre låt, og flyr derfra avgårde i et lydlandskap det er vanskelig å ikke føle seg komfortabel i. Midtpunktet i settet, den moderne rockeballaden «Brother», og sistelåten «Someone New», vil garantert kommer trave inn v6 i første løp i form av tonopenger i året som kommer – eller ta en «Harry Boy» som svenskene ville sagt. Disse er høydepunkter i en nærmest perfekt komponert showcase. Riktige overganger mellom låtene, null tomprat og oppriktig spilleglede gjør at Harrys Gym for meg får pallplassering på åretes Bylarm.
Hvordan årets utsendte fra Harrys Gym er i kanonball vites ikke, men de spiller kanontøffe toner.