– Kildekritikken svekkes
Web-TV og nettportaler blir stadig viktigere for de største medieaktørene i Norge. Eksperter mener utviklingen går på bekostning av kildekritikken hos landets største mediehus.
Tekst: Pål Vikesland, Morten Skipenes Smedsrud
MEDIER
– For de store mediehusene vil nok kravet om å hele tiden være oppdatert gå på bekostning av kildekritikken. Reportasjestoff og observerende journalistikk vil vi se mindre av i nettkanaler som en konsekvens av dette, sier professor i journalistikk Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo.
Aftenposten er foreløpig siste aktør som lanserer web-TV på sine nettsider. I Trondheim har Adresseavisen lenge prøvd ut nye formidlingskanaler, og driver i dag både TV-adressa og Radioadressa, i tillegg til den tradisjonelle avisa og nettavis. Disse fire har alle den samme journalistiske plattformen.
Professor i medievitenskap Kathrine Skretting ved NTNU mener at dette kan være problematisk.
– Konsentrasjonen av mediemakt hos relativt få aktører, og det faktum at ulike medier i prinsippet har samme redaksjon, kan føre til en forflatning av kildetilfanget. Utviklingen går mot at kildekritikken i større grad flyttes fra redaksjonen og over på leseren. Dette stiller større krav til mediekonsumentene. Tilliten til NRKs etterrettelighet er fortsatt stor, mens vi ser at troverdigheten til VG og Dagbladet svekkes, sier Skretting.
Hun utdyper:
– Avisenes motiver for å satse på ny teknologi kan være reklameinntekter. Den tabloide dagspressen opplever sterk opplagsnedgang på ren nyhetsdekning, mens kommentar- og analysestoffet holder stand. Trykkpressen må derfor i økende grad satse på magasinformatet for å være levedyktig. Opprettelsen av web-TV kan sees på som en reaksjon på fallende opplagstall.
– Mediene er i en utprøvingsfase
– Det basale motivet for avisenes satsning på web-TV er at folk vil ha det. Jeg ser ikke at web-TV har noen stor reklameeffekt. Mediene er i en fase hvor alt prøves ut og ser hva som funker, sier mediekommentator i Dagbladet Andreas Wiese.
Han ser det ikke som problematisk at de store medieaktørene i økende grad finner nye former å distribuere sitt redaksjonelle innhold gjennom.
– Det er bare fordeler med at mediene prøver ut nye ting. Teknologien dikterer hvilke kanaler som prøves ut, og vil også påvirke det redaksjonelle innholdet. Avisenes web-TV kan ikke konkurrere med tradisjonelle artikler på analyse- og kommentarstoff. Stoffet må ha merverdi som tv, det vil si noe som har stor fordel av å bli vist gjennom bilde og lyd, mener Wiese.
Kathrine Skretting mener derimot medienes mange informasjonskanaler er et tveegget sverd.
– Konvergensen av medier kan dessverre føre til færre klare og meningsbærende stemmer i media. På den annen side bidrar internett og blogger til et økt mangfold, framholder Skretting.
Nisjeavisene følger etter
De største medieaktørene har lenge vært i front hva implementering av ny teknologi angår. Nå følger imidlertid også nisjeavisene etter, og Morgenbladet lanserer snart et eget debattprogram som skal kringkastes i form av web-TV.
Sigurd Allern mener likevel at nisjeavisenes styrke ligger i rendyrking av sin nåværende form.
– For nisjeavisene er det nok lurt å bli ved sin lest. De har ikke økonomi til å konkurrere med de store når det gjelder teknologisk utvikling. Dermed vil de dra fordel av å videreutvikle det de allerede er gode til.
– Er de største aktørenes satsning på nye uttrykk en erkjennelse av at deres storhetstid på papir er over?
– Ja, det tror jeg. Det vil alltid være slik at mediene når en topp før de går nedover igjen, for så å stabilisere seg på et litt lavere nivå. Det er dette som nå skjer med de største medieaktørene. Web-TV og økt satsning på nettavisene er deres måte å tilpasse seg denne utviklingen.
