Kjærkomment gjensyn
Peter og ulven med Studentersamfundets Symfoniorkester - Regi: Suzie Templeton - BreakThru Films Ltd.
«Mamma, no går vi hjæm!» Det klynkes fra tredje kvadrant. Ulven har nettopp slukt gåsa og en verden går i grus for den som er fire og et halvt år og må overvære noe sånt.
Peter og ulven lærte oss forskjellen på obo og klarinett og Per Aabel skapte en uvurderlig stemning i musikkrommet på barneskolen. For oss som vokste opp med Aabel og Sergej Prokofievs versjon av eventyret Peter og ulven var animasjonsfilmen vist i Storsalen på Studentersamfundet under Kosmorama et herlig gjensyn med gamle kjente.
Den norsk/britisk/polskproduserte filmen konkurrerte med fire andre kortfilmer da den vant Oscar i klassen Beste animerte film i februar. Det er stort at film co-produsert i Norge får en slik utmerkelse, og en kan ikke si annet enn at å se denne stum-animasjonsfilmen akkompagnert av Studentersamfundets symfoniorkester innebar 28 minutter med glede, begeistring og fortvilelse. Sorg, engasjement og særdeles høy kvalitet.
Mimikken og kroppsspråket hos dukkene er menneskelig og ekte. Publikum blir fort glad i Peter og får, som han, sympati og omtanke for dyrene i skogen. Når symfoniorkesteret stemmer i med den velkjente musikken, er stemningen i salen til å ta og føle på. Både store og små gisper forferdet og oppkavet under de mest dramatiske scenene, samtidig som latteren sitter løst.
Filmen er gjennomarbeidet, morsom og spennende. Prokofievs musikk er av uvurdelig kvalitet og filmskaperne har åpenbart hatt disse taktene som utgangspunkt da filmen ble til. Det er godt å se at det finnes rom for denne typen produksjon i den europeiske filmfloraen. Dette er en sterk og gjennomarbeidet film som vil glede flere generasjoner.
Peter og ulven er god film av høy kvalitet; estetisk og nydelig gjennomført. Ære være barnefilmer av denne sorten.
