Konsert for gud og hvermann
Den hellige treenighet ble utøket til et firkløver når guden av amerikansk neoprogrock inntok et menighetsshus i Trondheim.
En konsert med Neal Morse, grunnleggeren av det fantastiske progrockbandet Spock's Beard, samt supergruppen Transatlantic, i et menighetshus i Trondheim - det er en tanke som for få år siden ville virket svært absurd. Likevel, etter å ha blitt «født på ny», som de kristne kaller det, og lagt begge bandene bak seg, har Morse nå holdt fem kirkekonserter i Trondheim på halvannet år.
Foto: Stian Mathisen, Under DuskenOg selv om mannen i manges øyne har blitt sprøyte gal, skal det være hevet over enhver tvil: når det gjelder musikk vet han fremdeles hva han driver med. Mannen synger, spiller keyboard, samt elektrisk og akustisk gitar med en herlig intensitet. Det er liten tvil om at multiinstrumentalisten på egenhånd hadde klart å skape et lydbilde som på ingen måte hadde gjort skam på det komplekse låtmaterielet.
Dyktige musikere, slitsom oversetter
Men med seg på scenen i Salem Menighetshus har Morse fem svært dyktige trondheimsmusikere, og det er vanskelig å høre at de kun har øvd sammen i få timer før konserten. Tar man i betraktning at Neal Morse tidligere har spilt disse låtene med musikere som Mike Portnoy, Roine Stolt, Pete Trewavas og Ryo Okomoto er det lett å se for seg at nervene var i helspenn for de unge musikerne, men om så var tilfelle skjulte de det godt.
En person som ikke gjør like mye fornuftig på scenen er Salem Menighets utsendte som til stadighet kommer opp for å oversette amerikanerens snakking mellom låtene. Dette er kanskje nødvendig under andre slags sammenkomster i menighetshuset, men denne kvelden er det nok ingen i salen som ikke forstår hva som blir sagt mellom låtene.
«This is prog rock!»
Senere års kristne soloalbum står ikke tilbake for den hedenske progrocken Morse laget med Spock's Beard, og det er solomaterialet vi i hovedsak får servert denne kvelden. Når Morse spontant utbryter «This is prog rock!» etter å liret av seg den 30 minutter lange tittellåten fra hans seneste utgivelse, «Sola Scriptura», kan man ikke gjøre annet enn å smile og nikke anerkjennende.
Mellom hallelujaropene tar Morse seg tid til å spille noen låter uten religiøse overtoner, i form av «We All Need Some Light» fra Transatlantics debutalbum, samt nydelige «June» fra Spock's Beard albumet «The Kindness Of Strangers».
Uansett hva Neal Morses religiøse overbevisninger er gjør det ikke musikken han lager, eller konsertene han spiller, noe svakere.