Kranglete vårstemning
Smålig erting var en dårlig ingrediens i en ellers herlig vårkonsert.
Vårkonsert med Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening (TKS), Trondhjems Studentersangforening (TSS) og Studentersamfundets Symfoniorkester (Symf. Orch)
KONSERT
Vårkonserten gir studentenes musikalske treenighet en halvtime hver til å vise hva de er god for. Allerede her synes jeg de har glemt noe sentralt. TKS og TSS har flere eminente sanger sammen fra høstens samarbeid, det samme gjelder Symf. Orch og TSS fra konserten i Nidarosdomen, der sangene de spilte sammen var det beste. Dette burde kveldens underholdere absolutt utnyttet til det fulle.
mt:Mandig avslutning
TKS har fått første halvtimen og bruker den til å vise et godt reportoar. Både Björks «Possibly Maybe» og den bulgarske «Ergen deda» sitter godt, og er sanger som viser korets styrker. TKS har god timing, ansatsene er presise, artikulasjonen utsøkt og de synger med følelse. Eneste sangen som ikke fungerer like godt er «Hjadringaríma». Det blir litt pikekor, beskjedent og svakt artikulert.
Så kommer TSS på scenen. De synger bra, men under sangen «Locus iste» mangler de mye på artikulasjon og ansats. Det høres noen ganger grumsete ut, ved at starten på strofene får en uønsket dominoeffekt: en etter en starter, men ikke helt på likt, og det virker som om guttene ikke tør å ta salen med storm. Det gjør de derimot under sangen «Kvålins halling». Sangen har den joviale teksten «dui-sudelitta-deia», guttene stemmer i, og hallingen likner tilslutt et supporterrop for et fotballag fra indre sognefjorden. God er også siste låt, «Røtnams-Knut», som setter et mandig punktum før pause. Ellers ros til bassen som vibrerer muskuløst gjennom hele konserten.
Håpløs erting
Både TKS og TSS skaper dynamikk i konserten ved å legge inn korte humoristiske innslag, eller, forsøk på humoristiske innslag. De unge herrer sliter litt med spøkene, og forsøker til og med å gjenopplive Grieg i form av en snakkende ansiktstegning på magen til en i koret.
Konserten preges også av syrlig sarkasme. Under starten presenterer TKS seg selv og symfoniorkesteret, men så er det slutt på «fatastisk» og «briljant»: « ... og mannskoret har også bestemt seg for å dukke opp...». Ertingen tas opp utover i konserten. «Den neste sangen handler om vetter og troll. De slår seg frem overalt der de ferdes. Ikke ulikt TSS altså.» Det er artig med spydigheter, men det snur fokuset vekk fra en konsert som i utganspunktet sprer en herlig vårstemning.
Nølende avslutning
De eneste som faller utenfor de spydige bemerkningene er Symf.Orch, som ser ut som de har nok med å konsentrere seg om Dvoráks symfoni. Det starter noe nølende, det er både surt og lite presist. Den gjennomsiktigheten symfonien preges av viser svakhetene som ligger hos Symf. Orch. Likevel tar det seg betraktelig opp i tredje og fjerde sats. Det virker som om konsentrasjonen er bedre, og med blant annet en dyktig klarinettsolist får symfoniorkesteret vise at de kan.
