Kulturministerens filmkanon
Vi ba trondheimspatriot Trond Giske trekke fram tre norske filmer som han mener er viktige og aktuelle for dagens studenter. Det ble ikke akkurat noen lang reise i norsk filmhistorie.
– Han har tydeligvis tatt utgangspunkt i filmer som er dagsaktuelle, og plusset på med en favoritt for å gjøre det enklest mulig, sier Stig Kulset, førsteamanuensis i film- og medievitenskap ved NTNU.
Samtidsaktuelt samedrama
Den første filmen kulturministeren har valgt er kinoaktuelle Kautokeino-opprøret. Nils Gaup har laget filmen som handler om da en gruppe samer forsøkte å gjøre revolusjon i Kautokeino en skjebnesvanger novemberdag i 1852. Filmen har fått gode anmeldelser, og er tydeligvis også blant statsrådens favoritter.
– Selv om en filmatisering ikke blir hundre prosent historisk korrekt gir den et sterkt bilde på undertrykkingen av samene, skriver Giske i en e-post til Under Dusken og understreker at dette er en viktig del av norsk historie.
– Samtidig er temaet undertrykkelse dessverre like aktuelt i dag som for 150 år siden mange steder i verden.
Med dette mener trondhjemmeren at filmen har stor relevans og at mange kan kjenne seg igjen i den. Han mener kameraføringen i filmen er god og understreker hovedrolleinnehaver Anni-Kristiina Juusos strålende spill.
– Nils Gaup har nok en gang laget en storslagen film som er vel verdt å se, konkluderer han.
Stig Kulset mener det er greit at Giske velger å begrunne valget av Kautokeino-opprøret som en av sine tre favoritter på denne måten.
– Studenter «bør» liksom kjenne til dette med undertrykking, samtykker han, men innrømmer at han nok ser for seg at Kautokeino-opprøret i utgangspunktet er en film som appellerer til et annet publikum.
– Giskes anbefaling har et litt lunkent preg av pliktløp. Som filmanmelder lykkes han dårlig med denne pedagogiske anbefalingen, konkluderer filmviteren fra sitt kontor på Dragvoll.
- Ungdomstid og seksualitet
Den andre filmen Trond Giske har valgt å trekke fram går også på kino i disse dager. Mannen som elsket Yngve er kritikerrost og høyaktuell. Den har av anmeldere landet rundt blitt presentert som ett av den norske filmvårens hjertebarn.
– En engasjerende, morsom og underholdende film, skriver ministeren, stadig på e-post.
Kulset jubler og stemmer i:
– Veldig enig med Giskes valg her altså. Det er en flott film om ungdomstid og seksualitet.
Ministeren skriver at filmen er morsom for han og alle andre som var tenåringer på 1980-tallet.
– Vi har opplevd kampen mellom raddis og soss, rock og disco, høyre og venstre. Og ikke minst var dette et gledelig gjenhør med låter fra den gangen det virkelig ble laget god musikk.
Giske mener filmen er like underholdende og god for folk som er unge i dag, og tror folk kan kjenne seg igjen i personene og opplevelsene i filmen.
– I Mannen som elsket Yngve finner vi gode skuespillerprestasjoner fra en ny generasjon talenter. Særlig hovedrolleinnehaveren, han er virkelig et funn, oppsummerer han.
I tillegg til at Giske personlig kjenner seg igjen i tida handlinga foregår, mener Kulset at ministeren viser et levende engasjement for filmen. Med det gir filmviteren statsrådens begrunnelse for anbefalingen ståkarakter.
Om kjærlighet, drømmer og håp
Den tredje, og siste, filmen kulturministeren trekker fram er Erik Poppes Hawaii, Oslo fra 2004. NTNUs filmekspertise, stadig representert ved Stig Kulset, betrakter ikke valget som særlig sjokkerende og støtter opp om Giskes begrunnelse for hvorfor studenter bør se filmen.
– Dette er en film om liv som griper inn i hverandre. Om kjærliget, om drømmer og håp, skriver Giske. Og videre:
– En fabel som rulles opp sakte, men sikkert. Fortellerstilen kan måle seg med det beste i internasjonal film. Jeg liker særlig måten begynnelse og slutt henger sammen. Fine skuespillere, fin fotografering og et godt manus gjør filmen til en perle.
Filmviteren fra NTNU kan fortelle at nettopp det Giske viser til, er de særegne formmessige kvalitetene ved Hawaii, Oslo som gir filmen en plass i klassen med de beste innenfor internasjonal film.
– Ja, denne anbefalingen og begrunnelsen er det klasse over, mener Kulset.
Ville valgt annerledes
Og dersom filmeksperten selv fikk anbefale? Da ville han nok gjort noe annerledes. Kanskje valgt noe i retning av ukjente overraskelser eller noe som dagens studenter bare har hørt om, men ikke sett.
– Og hvilke?
– Godt spørsmål. Den norske filmfloraen er ikke stor, men det er nok å ta av. Jeg ville nok også ha gått etter filmer som jeg av en eller annen grunn har et forhold til. Ellers burde vel oppegående kulturinteresserte studenter se de fleste norske filmene som blir satt opp på kino.
Og etter at journalisten har fått svar på de fleste av sine spørsmål tikker nok en e-post inn fra filmviteren på Dragvoll:
La det være helt klart; kulturministeren har kulturkompetanse så det holder. Det er det ingen som helst tvil om. Filmkompetanse spesielt, helt klart, det også, men han har gjort enkelt et valg. Med vennlig hilsen Stig.
