STÅR PÅ EGNE BEN: – Dessverre er man ofte nødt til å ha en annen jobb ved siden av enkeltmannsforetaket, sier KiT-student Ingvild Kjær Tofte som supplerer med to jobber og studier

Kunsten å overleve

Medianinntekten for norske kunstnere er på skarve 155 000 kroner. Blir du syk eller skadet, er det ikke sikkert du får et rødt øre.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg ble mildt sagt forbannet da jeg fikk vite at jeg ikke fikk ei krone. Jeg trodde tross alt at jeg som skattebetaler hadde mine rettigheter, sier tidligere NTNU-student, Kjerstin Eidsaune.

Fakta

Fakta i saken:

Kunstnernes rettigheter:

  • Det er den pensjonsgivende inntekt (personinntekten) som gir rett til sykepenger, ikke næringsinntekten.
  • En arbeidstaker får utbetalt sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra første dags sykdom. Selvstendig næringsdrivende får kun utbetalt 65 % fra og med dag 17.
  • Noen få kunstnere tildeles fullt arbeidsstipend som ligger på omtrent kr 180 000 per år. Dette er i underkant av lønnstrinn 1. Det er store inntektsforskjeller blant kunstnergruppene.
  • Kunstfotografer, billedkunstnere, kunsthåndverkere og dansekunstnere er de med dårligst økonomiske vilkår.
  • 1. juli 2008 ble folketrygdloven endret slik at selvstendig næringsdrivende fikk fulle rettigheter til foreldrepenger og svangerskapspenger.

Eidsaune, som er utdannet dramapedagog, fikk seg en kraftig støkk da hun plutselig ble stilt på bar bakke etter at bedriften hun jobbet i som selvstendig næringsdrivende fikk store økonomiske vanskeligheter. Eidsaune mistet jobben, og beskjeden fra NAV var soleklar: Hun hadde ikke rett på ei krone i arbeidsledighetstrygd.

Savner informasjon

Mens andre yrkesgrupper stadig oppnår flere rettigheter angående sosiale forhold som pensjonsordning, syke- og fødselspenger og arbeidsledighetstrygd, mangler fortsatt kunstnere ordninger tilpasset sine arbeidsforhold. Slik regelverket i NAV er i dag, fratas ofte kunstnerne sine opptjente rettigheter fordi kunstnerisk arbeid som ikke er inntektsbringende anses som fullverdig næringsvirksomhet. Det tas ikke hensyn til periodisk vekslende virksomhet mellom ansettelsesforhold og selvstendig kunstnerisk arbeid.

– I utgangspunktet tenkte jeg det ville være lurt å etablere et enkeltmannsforetak der jeg kunne ta på meg noen strøjobber og fakturere små beløp, sier Eidsaune.

Da hun omsider fikk en fulltidsjobb i en bedrift, tenkte hun lite over ulempene det er å ikke være lønnsmottaker. Hun er kraftig oppgitt over mangelen på informasjon om det å drive som selvstendig næringsdrivende.

– Du velger å stå utenfor velferdssamfunnet som selvstendig næringsdrivende i og med at du ikke betaler arbeidsavgift. Men det er utrolig mange regler å sette seg inn i. Det er katastrofalt at det ikke finnes et enkelt oppsett på en offentlige side som hjelper deg når du skal starte egen virksomhet, sier dramapedagogen.

Mørketall

En av tidligere kulturminister Trond Giskes første store satsninger var å finne ut hvordan det stod til med kunstnernes livsvilkår. I 2008 la Telemarksforskning fram rapporten, og den var alt annet enn positiv sett med kunstnerøyne. Blant de aller verst stilte var billedkunstnerne. Rapporten viser at denne gruppen i snitt jobber 1350 timer i året. Med deres medianinntekt på 38 300 kroner tilsvarer det en timelønn på lusne 28 kroner.

Masterstudent ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT), Ingvild Kjær Tofte er ikke overrasket over tallene.

– Det er viktig at slike tall kommer frem. Det er en myte at vi bare drikker rødvin. Vi kunstnere jobber utrolig mye. Vi tar store sjanser på egne vegne og gir mye gratis tilbake til samfunnet. Derfor er det paradoksalt at det ikke finnes bedre støtteordninger, sier masterstudenten.

NTNU-hjelp

Kjær Tofte har selv etablert et enkeltmannsforetak. Hun forteller at det var mye å sette seg inn i, men fikk god hjelp av et profesjonaliseringskurs i regi av NTNU.

– Kurset ga oss et innblikk i hva det innebærer å drive egen virksomhet, blant annet i forhold til fradrag og sosiale rettigheter. Kunstnere og selvstendig næringsdrivende er sårbare fordi vi ikke har noen fast arbeidsgiver, forteller Kjær Tofte.

Hun forteller at det bare er et fåtall kunstnere som klarer å leve av kunsten alene.

– Dessverre er man ofte nødt til å ha en annen jobb ved siden. Det finnes stipendordninger, men man kan ikke belage seg på å få støtte. Det er hardt å ikke ha økonomisk trygghet, men samtidig har vi mye frihet og glede i arbeidet, sier billedkunstneren som selv har to jobber i tillegg til studier og enkeltmannsforetaket.

Dramapedagog Kjerstin Eidsaune er ikke like positiv. Etter at hun ble sagt opp i jobben og fikk avslag fra Nav, var foreldrehjelp eneste alternativ. I dag jobber hun på en skole i Oslo og er blitt vanlig lønnsmottaker.

– Jeg tør rett og slett ikke å satse på en karriere som selvstendig næringsdrivende. Det er altfor risikabelt, sier Eidsaune.

Kvinner verst stilt

Rapporten viser at det er store inntektsforskjeller blant kunstnergruppene. I likhet med resten av samfunnet har kunstnergrupper med overvekt av kvinner, som dansere, kunstfotografer og billedkunstnere, lavest lønn. Det er ikke overraskende for nestleder Marit Kristine Flåtter i Trøndelag bildende kunstnere.

– Det er ikke uten grunn at mange kvinnelige kunstnere venter lenge eller avstår fra å få barn. Hovedgrunnen er ofte en økonomisk ustabil livssituasjon. Kunstneres arbeidsforhold er generelt prekære, og økonomisk er de i en utsatt posisjon, sier Flåtter.

Powered by Labrador CMS