Kvinnene skvises ut av filmbransjen
Er du ung, kvinne og ønsker å skape deg en karriere innen film, står du overfor en stor utfordring.
Tekst: Hannah Gitmark, Pål Lillejord Aastad
FILM
Foto: Magnus B. Willumsen, Under DuskenENSLIG SVALE: Solvor Amdal synes det er synd at kvinner ikke er mer synlige i det norske filmproduksjonsmiljøet.Analysebyrået AC Nielsen foretok i sommer en kvalitativ undersøkelse av «filmbransjens holdninger til rekruttering av kvinner» på oppdrag fra Norsk Filmfond. De intervjuet 28 kvinner og menn, samtlige aktive i norsk filmproduksjonsmiljø. Halvparten var allerede etablert i ledende posisjoner, mens den andre halvparten var kvinner som jobbet med å etablere seg, og ønsket seg en karriere innen norsk film.
Fokuset var spesielt rettet mot årsakene til hvorfor kvinner sjelden får de viktige, prestisjetunge oppdragene og lederstillingene.
Få kvinner i nøkkelposisjoner
Våren 2005 ble Midtnorsk Filmsenter etablert. De har i oppgave å forvalte midler til utvikling og produksjon av film i regionen. Daglig leder Solvor Amdal kan fortelle at det har vært en ganske ujevn kjønnsfordeling blant de som har fått midler fra senteret.
– Under tildelingen i vårsemesteret hadde kun fire av i alt 14 prosjekter som fikk støtte kvinner i én eller flere nøkkelposisjoner, forteller Amdal.
Nøkkelposisjoner vil da si enten manusforfatter, regissør eller produsent.
Amdal synes det er synd at kvinnene ikke er mer synlige i det norske filmproduksjonsmiljøet Hun tror at mye av årsaken ligger i hvordan samfunnet ellers har artet seg, og at filmbransjen ikke er noe unntak.
Vandrehistorier og uformell rekruttering
Det går frem av rapporten at den uoffisielle rekrutteringsarenaen først og fremst er forbeholdt menn:
«Mennene slipper til på grunn av kontakter og at man kjenner hverandre, og fordi de er der det skjer. Mange er ute på kveldene, og flere er uetablerte og single. De er der når prosjektene blir snakket om, og da blir de tenkt på.»
Frode Dreier, tidligere NTNU-student, nå aktuell med et dokumentarfilmprosjekt om ubåtbunkeren Dora i Trondheim, deler ikke oppfatningen om at det er lettere å slippe til for menn enn for kvinner.
– Da jeg studerte det som da het film, fjernsyn og video på NTNU, var det en overvekt av kvinner i klassen. Alle jeg kjenner fra den tiden er i jobb i dag, både innenfor tv og film. I Trondheim er det lett både for kvinner og menn å skaffe seg bekjentskaper. Mange får man fra studietiden, eller fra erfaringer som praktikant og assistentjobbing, forklarer han.
Kvotering som mulig virkemiddel
Flere av de som ble intervjuet legger fram kvotering som en mulig løsning på den ujevne kjønnsfordelingen. Mange mener at ingenting vil skje før politikerne tar grep, mens andre mener kvotering er en altfor drastisk og lite konstruktivt løsning.
Solvor Amdal peker på at det innenfor filmbransjen spesielt er viktig å ta utgangspunkt i kunstnerisk kvalitet fremfor kjønn, og mener derfor at kvotering er uheldig i en bransje der det faktisk også finnes alternative virkemidler.
– Arbeidsstipender, mentorordninger, etablererstøtte til kvinnelige produsenter, talentutviklingsordninger, samt å sørge for bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende når det gjelder sykefravær og fødselspermisjon, er alternativer vi bør kikke nøyere på.