Kvinnetempen på kulturlivet

Mye positivt har skjedd med tanke på kvinners rettigheter, men de fleste forbedringene utgjør så langt konkrete vedtak og regler. Kreativitet og kunstnerisk utfoldelse er vanskeligere og mer betent å gripe fatt i, noe situasjonen for kvinner i norsk kunst- og kulturliv bærer preg av.

Nettopp denne problemstillingen løftet kirke- og kulturminister Trond Giske fram i lyset i fjor, da han på kvinnedagen satte likestilling i kulturlivet på agendaen.

På et frokostseminar ble en rekke kvinner fra norsk kulturliv invitert til diskusjon om likestillingstiltak på kulturfeltet, og statistikk for kjønnsfordeling i kulturen ble presentert. Dette var i aller høyeste grad nødvendig, for statistikken var alt annet enn lystig lesning: Den røpet underrepresentasjon av kvinner på samtlige kulturområder. Håpet til Giske var at denne bevisstgjøringen skulle bidra til en jevnere fordeling av kvinner og menn innenfor kulturlivets arenaer i framtiden.

Kvinnekampens nye ansikt

Feminismen har fått nye ansikter: Ordlyden og lynnet er et annet, aksjonsformene nye, men målet det samme. På lørdag feiret våre største byer kvinnedagen med alt fra konserter og forestillinger til debatter og større utendørsarrangementer.

I Oslo og Bergen ble feiringen markert med arrangementet Ladyfest, og her i Trondheim ble det arrangert en egen 8.mars-festival.

Kjønnsforsker ved NTNU, Agnes Bolsø er en av initiativtakerne bak festivalen. Hun mener fortsatt det er vanskelig for kvinner å bli anerkjent som kunst- og kulturpersonligheter.

– Hvis du lytter til kvinnene som er aktive i kunst-Norge, så vil du fort oppdage at alle kunstarter likevel er kjønnede og fortsatt har uformelle mekanismer som bidrar til ulikhet i synlighet og anerkjennelse, forklarer hun.

På spørsmål om kvinnedagens nytteverdi peker Bolsø blant annet på muligheten til å aktualisere likestilling og synliggjøre kvinner i kulturlivet gjennom et festivalprogram.

– Det er en mengde arrangement knyttet til kunst- og kulturfeltet i årets program, noe som er med på å forbedre kvinners synlighet i kulturlivet, sier hun.

Litterær mannsdominans

Enkelte områder i kulturen er mer mannsdominerte enn andre, og litteraturfeltet utmerket seg spesielt i Kulturdepartementets statistikk.

– Umiddelbart høres det kanskje forbausende ut at menn dominerer litteraturen, når norsk skjønnlitteratur i media kan oppfattes som synonymt med Anne B. Ragde og Unni Lindell, sier professor Petter Aaslestad ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU. – Men det stemmer nok at for eksempel den smale avantgarde litteraturen fortsatt domineres av mannlige stemmer, legger han til.

Han viser til faglitteraturen som eksempel på ujevn kjønnsbalanse, og peker på potensialet som ligger hos undervisningsinstitusjonene for å bedre denne.

– En større prosentandel kvinner trenger mer tid til å bygge opp den nødvendige selvtilliten for å produsere litteratur. Man bør være oppmerksom på denne forskjellen når man bygger opp studentene, mener Aalestad, og legger til:

– Så får ministeren sørge for tilnærmet kjønnsbalanse i råd og utvalg.

Filmsektoren er et annet kulturfelt som kommer dårlig ut hva kvinneandel angår. Giske har dog som mål å få andelen kvinner i nøkkelposisjoner innen norsk film opp til 40 prosent før 2009.

– Målsettingen er realistisk nok dersom den følges opp med tiltak. Det finnes absolutt godt kvalifiserte kvinner, mener førsteamanuensis Stig Kulset ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

– Kvinner har et annet blikk enn det menn har når de skaper filmer. Derfor er det viktig med likestilling også i film, forklarer han.

Kunst + feminisme = festival

Kunstsektoren, i motsetning til litteratur og film, er en sektor med langt jevnere fordeling av menn og kvinner. Kunstakademiet i Trondheim (KiT) fikk i fjor vår NTNUs likestillingspris for jevn kjønnsbalanse både blant ansatte og studenter. KiT tar problematikken rundt kvinners stilling i kunsten på alvor, noe som også kommer til uttrykk gjennom festivalen «Feminism now?!». Festivalen så dagens lys i forbindelse med kvinnedagen i fjor, og har kunst og feminisme som tema.

– Vårt arrangement er lagt til dagene før kvinnedagen for å sette oss i sammenheng med andre diskusjoner og aspekter relatert til feminisme, forklarer kvinnene bak årets festival, Gunhild Moe og Kristin Tårnes.

Under kunstfestivalen i fjor ble det lagt vekt på hvordan de kvinnelige studentene utgjør flertallet ved mange kunstutdanninger, mens det er motsatt i galleriene.

– Er det tegn til bedring og høyere grad av likestilling for de unge kunstnerne i år?

– Vi kan ikke si vi ser en stor forskjell, men det vi har registrert med stor fascinasjon og interesse, er at mannsrollen har blitt mye mer fremtredende innenfor kunsten, sier de to kunststudentene.

Kritisk til kjønn som kategori

Kjønn som kategori for kunstnerisk utfoldelse kom også i fokus under årets Spellemannspris-utdeling. Artisten Susanne Sundfør reagerte kraftig på kategorien «Årets kvinnelige artist», der hun selv gikk av med seieren. Hun mente at man ikke bør bedømme musikk med utgangspunkt i kjønn.

Det virker dog fortsatt som det er langt vei igjen før kjønnsrollene i kulturlivet blir den Sundfør etterspurte i sin mildt sagt kortfattede takketale:

– Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne.