Lek med lys
Trondheim kunstmuseum - Utstillingen Harriet Backer -En lysets magiker. 13. april – 8. juni.
En lysets magiker er utstillingen av Harriet Backers malerier i Trondheims kunstmuseum blitt kalt. Og med det rette. Det er rett og slett nydelig å se på alle fargetonene Harriet Backer har brukt i maleriene sine for å fange lysets spill på lerrettet, både i interiørbildene, landsskapsmaleriene og portrettene. Stemningen i bildene er rolig og harmonisk, noen er nesten på grensen til melankolsk.
Harriet malte blant annet interiørbilder både fra bondestuer i Europa og Nord-Østerdalen, med ei stue fra Strålsjøhaugen som mye brukt mottiv. Man skulle kanskje tro at bondestuene på 1800-tallet var dystre med mørke kriker og kroker, men Harriet utnyttet sollyset som strømmet inn gjennom vinduene på en særegen måte. Maleriene har et rikt fargespill der naturen utenfor vinduet blir dratt inn i stua.
Harriet var veldig opptatt av komposisjonen i maleriene, men det finnes ikke tegn til oppstilte bilder. Det hele føles ekte, selv om ikke alle detaljer nødvendigvis er med. Interiørmaleriene hennes har mange spor av menneskene som bor der, enten i form av direkte tilstedeværelse med kortspill rundt bordet, eller av gjenstandene i maleriet. De forteller dermed en historie om ei svunnen tid. Maleriene hennes fra Nord-Østerdalen kan også fortelle et stykke litteratur- og folkedrakthistorie. Harriet var god venn av forfatteren Arne Garborg og kona hans Hulda, som slo et slag for bunaden. For en periode holdt de to til i området Tynset/Alvdal. Utstillingen rommer også et maleri av de to i stua deres på Kolbotn.
Selv om Harriet ikke kan betegnes som moderne i dag, var hun aktiv i ei brytninstid mellom realismen og modernismen. Hun var selv impresjonist, som Claude Monet, noe man kan se ut fra de raske penselstrøkene hennes. For impresjonistene var det nemlig om å gjøre å male øyeblikket. I utstillingen hos Trondheim kunstmuseum kan man også betrakte bilder fra noen av de andre kunstnerne fra samme tid. Det som slår meg er at Harriet er litt røffere i stilen, kanskje litt mer moderne enn noen av sine samtidskunstnere?
Med noe gjentakelse av samme type malerier med enten ei norsk bondestue eller et kjøkken fra Europa et sted, er dette ei utstilling som rommer spennende lys og penselstrøk. Med en rolig og avslappende stemning i maleriene, kan kanskje en tur til kunstmuseet være god eksamens-terapi?
