Lett å glemme
Lumsk - Det Vilde Kor - TABU Recordings
Trondheimsbandet Lumsk er klare med sitt tredje studioalbum, en skive som i følge plateselskapet er mer melodiøs og ambisiøs enn bandets tidligere utgivelser. Ambisjonene er utvilsomt til stede, men resultatet er blandet. Mens Lumsk tidligere har gitt oss «blytunge og intrikate komp», for å sitere deres nettside, fremstår bandet anno 2007 som meget spakere. Metalen som preget debuten Åsmund Frægdegjevar og andrealbumet Troll, er nå nesten helt forsvunnet. Dette kan nok forarge den hardbarka fansen, men kanskje også skaffe Lumsk nye lyttere.
Denne platen er nemlig relativ enkel å lytte til. Tekstene er hentet fra Knut Hamsuns diktsamling Det Vilde Kor fra 1904, men musikken er altfor lite sammenhengende til være et konseptalbum. Det åpner fint med «Diset kvæld», som sammen med «Paa hvælvet» og «Lad spille med vaar over jorden» presenterer den lett progressive folkemusikken som preger platen. Dette er musikk Lumsk behersker, men det låter slappere enn tidligere. Ikke bare fordi metalpreget er borte, men også fordi keyboardist Espen W. Godøs komposisjoner er halvhjertede. Siste halvdel av platen virker faktisk rotete og er tidvis direkte kjedelig. Et unntak er siste sporet «Skærgaardsø» som faktisk er en liten perle med strykekvartett og korister.
Den eneste gangen Lumsk virkelig får det til på Det Vilde Kor er med førstesingel «Om hundrede aar er alting glemt». En seig og suggererende melodi bygges langsomt opp i løpet av drøye seks minutter som til slutt føles alt for kort. Stine Mari Langstrand får selskap av gjestevokalist Ola Bremnes, og kontrastene i duetten gir et driv og en nerve som ellers ikke finnes på Det vilde kor. Bremnes tilfører ekstra sjel til Hamsuns ikke akkurat oppløftende linjer. Rett og slett en meget god låt som føles noe malplassert på en plate de fleste vil ha glemt lenge før det har gått hundre år.
Det Vilde Kor har en ordentlig god singel, samt noen fine forsøk på å sette lett folkprog til Knut Hamsuns dikt. Men den overbeviser ikke.
