Litteratur til folket

I Norge finner man litteraturhus i over ti byer. Politikere fra flere partier lovte allerede i 2008 at Trondheim skulle få et tilsvarende hus, men de er fortsatt ikke helt i mål.

Styringsgruppen for litteraturhuset i Trondheim ledes av Silje Egeness, og består blant annet av representanter fra Norsk Forfattersentrum og NTNU. I 2011 mottok de 200 000 av Fritt Ord for å utarbeide et forprosjekt for huset. Dette ble senere utvidet til 2 millioner, under forutsetning om at Litteraturhuset skulle være godt tilgjengelig og virke samlende.

Styringsgruppea har bestemt seg for å bruke Huitfeldtgården i Midtbyen som lokale. De håper også å få til et samarbeid hvor To Rom og Kjøkken driver en kafé på litteraturhuset.

– Kafevirksomheten er viktig fra et økonomisk synspunkt. Får vi en god kafé fra dag én kan vi konsentrere oss om å legge et godt program for litteraturhuset, sier Egeness.

Vanskelig finansiering

Leder Guri Sørumgård ved Norsk Forfattersentrum i Midt-Norge mener at den politiske prosessen har vært kronglete.

– Alle partiene har vært enige om planene, men det har vært stor debatt rundt utformingen, presenteringen, samt finansiering av bygget, sier hun.

Hun forteller at Rådmannen ønsket å legge huset til Trondheim folkebibliotek fordi Huitfeldtgården kan oppleves som for høykulturell og skummel. Selv er hun sikker på at Huitfeldtgården er det beste alternativet.

– Vi har kun fått positive positive reaksjoner på valget av Huitfeldtgården. Den er både en folkelig og staselig bygning, og jeg er overbevist om at det blir et inkluderende hus, sier hun.

Sørumgård innrømmer at det har vært vanskelig å få tilstrekkelig finansiering.

– Vi håper politikere og sponsore vil innse at huset kan bli en perle i Trondheim, sier hun.

Samfunnsdebatt

Rune Hjemås er medlem i Trøndersk forfatterlag. Han tror i likhet med Sørumgård at litteraturhuset kan tilføre mye til Trondheims kulturliv.

– Det vil være et nøytralt sted for debatter om samfunn og religion.

Hjemås er utdannet ved Skrivekunstakadamiet i Bergen og debuterte i 2008 med prosasamlingen Eg er ikke redd, er ikkje redd. Han mener det er spesielt viktig å ta religionen ut av det religiøse bygget, sier Hjemås.

– Ytringsfrihet og religionsfrihet er essensielt for å få til en konstruktiv diskusjon. Trondheim er en religiøs by, og det er viktig å få en nøytral grunn, sier Hjemås.

Han peker til Oslo hvor han mener Litteraturhuset har bidratt til å få flere på «debattbanen».

– Flere religiøse og politiske sider av samfunnet blir synliggjort som et resultat av dette, sier han.

Skriveutdanning

Bergen, Bø og Tromsø har forfatterstudier. Hjemås tror mangelen på utdanningstilbud i Trondheim støter forfattersspirer vekk fra byen.

– Dette gjør at vi trenger litteraturhuset i enda større grad, sier han.

Stipendiat Kristoffer Jul-Larsen ved institutt for nordisk og litteraturvitenskap er mer skeptisk til hvor stor effekt litteraturhuset vil ha, men håper det vil tilby et felles rom for den gode trønderske litteraturen.

– Litteraturhuset kan skape et sterkere litterært miljø, og på sikt kan det kanskje bidra til at vi får en skrivekunstutdanning og flere forfattere i byen. Dette må i så fall vokse ut av et sterkt og langvarig lokalt engasjement, med ansvarlige nøkkelpersoner. Et hus kan ikke gjøre det alene.

–-

Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.