Lyd som klinisk medisin
Lyd har i lang tid blitt brukt som et terapeutisk virkemiddel. Nyere forskning kan tyde på at ulike lydkombinasjoner også kan virke direkte fysisk på kroppen.
Tekst: Elin Grotnes, Merete Jentoft Sirnes
– Bruk av musikk i medisinsk behandling kan øke produksjonen av viktige hormoner, sier Lise Jaastad, masterstudent i musikk ved NTNU.
Hun leverer i disse dager inn sin masteroppgave i musikk, der hun skriver om bruk av musikk med det formål å styrke imunforsvaret. Blant annet tar hun opp bruken av lyd som klinisk medisin. Musikk kan ha en ren medisinsk virkning på kroppen – utover den terapeutiske virkningen som allerede er bevist, ifølge Jaastad.
Kreftforskning på musikalsk nivå
En av foregangsinstitusjonene for forskning på musikk som medisin er Thomatis Institute i Paris.
– Musiker og lydforsker Fabian Mammans har sammen med biologen Helene Grimdal gjort oppdagelser der kreftceller destabiliseres og destrueres ved bruk av komplekse stemmeteknikker kalt toning, sier Jaastad. Hun utdyper:
– Forskerne har sett på hvordan lyd beveger seg i ulik væske, også i celler. Noen av forsøkene har vist at bestemte lyder i enkelte tilfeller gjør at kreftcellene «eksploderer», mens det friske cellevevet «koser seg til musikken».
Forskningen er kontroversiell og har vekket oppsikt i medisinske fagkretser. Jaastad understreker at metoden er på forskningsstadiet, og at man derfor ikke kan si noe med sikkerhet.
– Det som likevel er helt klart er at musikk og lydbølger kan ha sterk positiv påvirkning på kroppen.
Stueren forskning
Nevrologisk musikkterapeut og lege Audun Myskja er foregangsmann innen feltet. Han har jobbet med flere lydprosjekter rettet mot medisinske diagnoser, men stiller seg skeptisk til lydkilder som ren behandlingsform når det gjelder kreft. Derimot har han arbeidet med musikk for å bedre tilstanden hos pasienter med Parkinson og personer med demens.
– Aktivitetsnivået på dette forskningsområdet begynner å bli intenst. Vi merker at musikkk påvirker følelser. De senere års forskning har vist at lyd og musikk også har dyptgående påvirkning på hjerne og kropp, sier legen.
Han forklarer:
– Parkinsons sykdom er et eksempel på at vi kan bruke musikk presist i klinisk sammenheng: Sykdommen gjør at man mister mye av hormonet dopamin. Visse rytmekombinasjoner kan bedre motorikken hos pasientene. Rytmen treffer sentre i hjernestammen og setter i gang nødvendige funksjoner i nervesystemet. Dermed bedres gangfunksjonen.
Lyd som våpen
– At lyd kan brukes til å gjøre forandringer i menneskekroppen er intet nytt. Gjennom århundrer har musikk vært en likeverdig komponent til medisinske behandlinger i afrikanske kulturer. Først i det siste har Vestens legeindustri vist interesse for utenomvestlige behandlingsformer, deriblant afrikanske, sier Jaastad.
Også innen ikke-medisinske fagfelt har man blitt bevisste på lydens virkningsområder. Jaastad forteller:
– Cellens molekyler er i likhet med lydbølger av tredimensjonal karakter. Alt påvirkes av lyd. Det amerikanske lydvåpenprogrammet Non Lethal Weapons har kartlagt hvordan klangen fra en lydkilde som slippes i luft vil «forstyrre» eller trenge inn i sine umiddelbare omgivelser.
Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Steinar Høibråten, trekker fram episoden med det norske cruiseskipet Seabourn Spirit som eksempel:
– Da skipet tidlig i november ble angrepet av et piratskip, brukte det norske skipet akustiske lydkanoner for å skremme vekk sjørøverne, sier han.
Lyden som ble brukt mot piratskipet var av typen høyfrekvent ultralyd, men det er mulig å operere med to former for lydvåpen.
– Man forsket også på såkalt infralyd eller lavfrekvent lyd i våpenteknologi. Frekvensen på lyden er så lav at menneskets øre ikke kan oppfatte den, men lydvibrasjonene påvirker likevel indre organer.
– Utgangspunktet for slike våpen var at de skulle virke forebyggende ved å skremme motparten. Likevel kan lavfrekvent lyd under spesielle forhold drepe folk, sier Høibråten.
Lavfrekvent lyd brukes ikke som våpen i Norge.
