Lyden av en tapt tid

– Lydbøker er smittsomt og avhengighetsskapende. Har man først prøvd én gang, slutter man ikke, sier informasjonssjef for Lydbokforlaget, Ellinor Formo.

Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg, Under Dusken

Hun er hellig overbevist om at de selger et godt produkt. Lytting er blitt populært, det merkes på lydbøkenes salgstall. Men får man en fullverdig opplevelse av litteraturen når man lytter til den, og ikke kan studere teksten på papir?

Tilbake til fremtiden

Professor i litteraturvitenskap ved NTNU, Knut Eliassen, vil ikke være forkjemper for at tekst må leses av egne øyne for at verdien skal bestå. Han mener det er flott at lydbøker etter hvert har fått et stort marked. All litteraturinteresse er bra. Dessuten har høytlesning dypere røtter enn vi kanskje tror.

– Ser vi på det historisk, ble romaner fra begynnelsen av lest høyt i forsamlinger. Slik er lydboka et ekko av den opprinnelige måten å lese romaner på. Stillelesning er et relativt nytt fenomen som har oppstått gjennom de to siste hundreårene, sier han, og fortsetter:

– Det var de nye læremetodene for barn som gjorde at det ble slutt på høytlesningen. Det kom en ny pedagogikk som skilte lesing fra høytlesing. ABC-en ble innført og det ble slutt på å ramse opp bibelvers.

Professoren tror likevel den litterære tekst mister noen kvaliteter når den lyttes til og ikke leses.

– Når man lytter til en tekst, vil man nok ha mer fokus på handling, plott og intriger, mens _hvordan_ting blir sagt kan bli borte. Man får et annet forhold til teksten, og sammenligner man en lytter med en leser, vil nok sistnevnte få en dypere forståelse av teksten, sier han.

Også radioteatersjef Nils Heyerdahl trekker fram gammel tradisjon når han snakker om lytting. Han er overbevist om at den gode historien kanskje er det viktigste aspektet ved lydbøkenes popularitet.

– Å lytte til historier tilhører det eldste og mest opprinnelige av litteratur og kunst. Gjennom lytting stimuleres fantasien på en mer kreativ måte. Du er din egen scenograf, sier han, og legger til:

– Lytting er en kunstnerisk opplevelse som folk har gjenoppdaget.

Fra hjelpemiddel til nytelse

I utgangspunktet var bøker på kassett kun tenkt som hjelpemiddel for mennesker som ikke kunne lese bøker selv. Ifølge Formo måtte man nesten ha blå resept for å få tilgang på bøkene. Spesialpedagog Herborg Hongset var lei av dette. Hun mente produktet burde kommersialiseres, men ingen forlag ville gjøre noe med det. I 1987 startet hun like godt sitt eget forlag hjemme på Melhus. Lydbokforlaget, hvor hun siden da selv har vært forlagssjef, har til nå gitt ut cirka tusen titler, og har en årlig omsetning på femti millioner kroner.

Selv om lydbøker slett ikke er et nytt fenomen, er det først de tre-fire siste årene salget har tatt av, og det virker som de er kommet for å bli.

– Alle har tid der de gjør praktiske ting, men har hodet fritt til å gjøre andre ting. Da er lydbøker et bra alternativ, mener Ellinor Formo.

Hun tror ikke lydbøkene vil ta over for de vanlige bøkene, men at de er et supplement som gjør at mange som før ikke har likt å lese bøker nå vil få mer interesse for litteratur.

Prosessen har likevel vært lang:

– Da vi begynte å presentere produktet for bokhandlene, kunne det skje at noen sa «nei takk, vi har ingen blinde kunder». Dette hører vi aldri lenger. Lydbøker har spredd seg som ild i tørt gress.

Bøker i tiden

Bøker på øret tilfredsstiller det moderne mennesket på mange måter. Det reklameres med at lydboken er ideell når en for eksempel kjører bil eller gjør husarbeid. På Lydbokforlagets hjemmesider kan en skrive inn reisetid eller strekning for så å få opp tips til bøker som varer den tiden reisen tar. Fordelene er lette å se. Man slipper både lenestolen og leselampen. Alt som trengs er et par ledige ører og et hode som ikke brukes til andre ting.

Men samtidig som lydboka er et medium for mennesker i tidsklemme, tvinger det også folk til å roe seg ned. Formo kan finne mange fordeler:

– Bøker kan skumleses. Det er ikke mulig med lydbøker. En må ta seg tid til å lytte til boka er ferdig. Inntrykkene serveres i et mer menneskelig tempo, og bildene må skapes i ens eget hode.

Teatersjef Heyerdahl slutter seg til teorien:

– Vi lever i en billedtid der alt flimrer forbi oppdelt i brokker. Folk har behov for ro og konsentrasjon. I tidsklemma er radio eller lydbok medier som treffer bare én sans.

Lytteropplevelsen kan man få når en selv vil:

– Bilen har etter hvert blitt Norges største teatersal, sier han.

Hermetiserte stemmer

Kvaliteten på lydbøker er etter hvert blitt god. Lydbokforlaget bruker kun profesjonelle innlesere. Flere kjente skuespillere, som Aksel Hennie og Wenche Foss, står på forlagets liste.

– Å bruke kjente navn kan nok være et snev av kald beregning, men å velge ut personer som skal lese bøkene er en lang prosess der mange elementer er vurdert, sier Formo. Hun forklarer:

– Personen som leser skal klare å formidle den riktige stemningen i boka, og må greie å holde på denne stemningen, i tillegg til at tonefall og uttale må være den samme gjennom hele boka. Innleseren skal på en måte være forfatteren, og alt som kan ødelegge for lytteren må lukes vekk. Å lese inn lydbok er en kunst som ikke hvem som helst kan få til.

Formo er utelukkende positiv til det forlaget produserer. En skuespiller på øret kan gjøre bokopplevelsen fantastisk.

– Det finnes lærere som mener at unger ikke skal lytte, men lese selv. Men man blir ikke umusikalsk av å lytte til musikk, selv om man ikke synger selv.