Makaber menneskejakt
Vår anmelder mener at fin kameraføring og brukbar dramaturgi redder en ellers svært forutsigbar Rovdyr.
Makaber menneskejakt
Regi: Patrik Syversen
Euforia Film
Rovdyr er en forutsigbar skrekkfilm med fin kameraføring og brukbar dramaturgi. Filmen er Patrik Syversens langfilmdebut. Han har skrevet manus sammen med kjæresten Nini Bull Robsahm. De makter å frambringe både hyl og grøss, men historien er så uoriginal at den er glemt så snart lyset i kinosalen tennes.
Konseptet er velkjent. En gjeng pene ungdommer forlater byen for å dra på hyttetur. På vei dit utsettes de for farer i skogen. I Rovdyr består disse farene av gale bygdemenn og jegere, som ikke bare er ute etter tradisjonelle jaktbytter. Syversen sparer ikke på kruttet, men sprenger grenser hva gjelder det groteske. Et stort antall av jaktvåpen og fangstmetoder tas i bruk, og resulterer i blod, tarmer og gørr. Så har da også filmen fått aldersgrense 18 år.
Dramaturgisk fungerer det rimelig godt, særlig hvordan begynnelse og slutt bindes sammen i løsningen. Det som ødelegger for noe av spenningsoppbyggingen, er at skuespillerne (stort sett amatører) foregriper handlingen. Greit nok at vi skjønner at noe farlig snart skal skje, men troverdigheten svekkes når også skuespillerne lar angsten skinne gjennom før rollefigurene har fått grunn til å engste seg. Slike labre skuespillerprestasjoner bidrar også til at scenene ikke virker naturlige, men snarere påtatte og tilgjorte. Dette er særlig et problem i rolige scener i begynnelsen av filmen, før action og effekter overtar.
Lydbildet er nokså nakent. Den begrensede bruken av musikk, til fordel for skogslyder og pusting, fungerer godt og forsterker angstpreget i filmen. Av de musikalske innslagene er Inger Lise Rypdals «En spennende dag for Josefine» med på å binde sammen begynnelse og slutt. Låten får en ny og ironisk klangbunn i filmens siste scene.
Kameraføring, utsnitt og farger er det som fungerer best i Rovdyr. I god skrekkfilmstil benyttes rotete og «ufin» klipping, samt håndholdt kamera, for å skape en stresset stemning. Fordi bildeutsnittene går tett på, og utelater store deler av omgivelsene, taper seeren oversikt og kontroll. Dette fungerer svært godt som oppbygging av angstfølelsen i filmen. Og engstelig, det blir man.
Fin kameraføring og brukbar dramaturgi redder en ellers svært forutsigbar Rovdyr.
