Manglende mangfold
Studenter med ikke-vestlig bakgrunn søker ikke kunstutdanning ved NTNU. Kontorsjef ved kunstakademiet tror ikke målrettet rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn er løsningen.
UTDANNING
– Det handler om søkernes talent, sier kontorsjef Hege Schierning Johansen ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT).
Hun har ikke tro på tiltak som for eksempel kvotering for å øke antallet studenter med en ikke-vestlig bakgrunn.
– Vi kan ikke kvotere bort gode søkere på bakgrunn av et ønske om etnisk bredde, sier hun.
Schierning Johansen bekrefter at det i dag bare er én person med minoritetsbakgrunn ved instituttet, men hevder det ikke er universitetet som har ansvaret for at tallet på fremmedkulturelle ved KiT er lavt.
– Antallet studenter vi har med ikke-vestlig bakgrunn gjenspeiler søkermengden, forteller førstekonsulenten.
Vanskelig valg
Kunstner Rami Abu Al-Hayja fra Jordan har tatt en mastergrad ved KiT, og jobber i dag som studentassistent på samme sted. Han tror kunst som yrke har lav status i mange land i for eksempel Midtøsten.
– Det er vanskelig å få jobb som kunstner både i vestlige og ikke-vestlige land. I noen land overlever man ikke uten jobb, og det er ikke alle som kan ta seg friheten å studere noe som ikke gir penger i kassa, sier han.
Abu Al-Hayja forteller at han fikk mange negative reaksjoner da han bestemte seg for å studere kunst. Han husker at både venner og familie stilte seg undrende til hvorfor han ville velge en utdanning hvor yrkessituasjonen var så usikker.
– Det var faktisk så ille hjemme at jeg ikke hadde kontakt med faren min de første årene jeg studerte kunst. Han forstod ikke valget mitt, og ble veldig skuffet, sier han.
– Han hadde en drøm om at jeg skulle bli lege eller ingeniør, og skjønte ikke hvorfor jeg valgte et yrke der jeg verken var sikret jobb eller penger.
Abu Al-Hayja, som i 2006 tok en mastergrad i skulpturering, forteller at forholdet til faren nå har bedret seg.
– Dessuten studerer alle søsknene mine til å bli ingeniører og leger, humrer han.
Forskjellige grunner
Hege Schierning Johansen tror det finnes flere forklaringer på hvorfor KiT nesten utelukkende har vestlige søkere.
– Grunnen til at vi for eksempel har få utvekslingsstudenter fra ikke-vestlige land er at det finnes få stipendordninger for kunstfag, og hva skal NTNU gjøre med det, spør Schierning Johansen, og legger til:
– Man kan ikke ikke forvente at NTNU skal stå ansvarlig for ting de ikke kan styre.
Schierning Johansen tror ikke det kunstneriske mangfoldet ved akademiet er avhengig av etnisitet.
– Man er jo ikke like bare fordi man har samme etniske opprinnelse.
Høster frukter av samarbeid
Leder Gunhild Moe i studentrådet ved KiT mener ulike typer kulturell bakgrunn gir et større mangfold som vil gagne kunstmiljøet.
– Man jobber ut ifra det utgangspunktet man har, og da vil jo bakgrunn gi utslag i hva slags kunst man produserer, og hva man i det hele tatt tenker på som kunst, sier Moe.
Kunstner Rami Abu Al-Hayja er enig. Han tror absolutt at kunsten påvirkes av skaperens bakgrunn, og mener det er viktig å tilrettelegge for ulike typer påvirkning i den tradisjonelle kunsten. Han peker på at det ikke kommer mange utvekslingsstudenter til Norge for å studere kunst.
– Det har økonomiske årsaker, livet i Norge er rett og slett for dyrt. Studenter fra land som ikke tilbyr stipendordninger har ingen sjanse til å leve her, sier han, og forteller at han overlevde grunnet sitt ekteskap til en norsk kvinne. Dette ga ham muligheten til studiestøtte fra Lånekassen.
Al-Hayja foreslår at NTNU gjennom for eksempel å tilby studiestøtte kan invitere studenter til samarbeid.
– Å lage noe i en gruppe hvor mennesker er ulike påvirker resultatene, og det er viktig. Kunst utvikles gjennom påvirkning, avslutter han.
Tar utfordringen
Studentrådsleder Gunhild Moe mener ikke universitetet alene kan stilles ansvarlig for situasjonen slik den er i dag, men at NTNU bør ta utfordringen med å tilrettelegge for at fremmedkulturelle lettere skal kunne innrulleres ved universitetet.
– Studenter ved kunstakademiet rekrutteres fra kunstskoler som igjen rekrutteres fra blant annet elever med kunst på timeplanen i videregående skole. Hvis det er et manglende mangfold hele veien bør flere institusjoner samarbeide, oppfordrer Moe.
Studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU er enig i at den skeive fordelingen av etnisk bakgrunn blant studentene er en utfordring man bør se nærmere på.
– NTNU bør være med på å bidra til debatt, sier hun og forteller at det nok er flere fagmiljøer ved NTNU som mangler studenter med ikke-vestlig bakgrunn.
– Prinsipielt mener jeg at alle faglige miljø ved NTNU bør ha et fargerikt fellesskap. Det bidrar til kulturforståelse begge veier.
