Mangler filmprodusenter

Midtnorsk filmbransje inviterte i forrige uke til et offentlig møte på Nova kino, hvor målet var å finne ut hvor bransjens ambisjoner og planer befant seg, fem år etter etableringen av Midtnorsk filmsenter, Midtnorsk filmfond og Mid nordic film commission. Et av temaene var når man kunne forvente seg en spillefilm fra Midt-Norge.

Kortfilm-aktuelle Bård Ivar Engelsås var en av filmskaperne som etterlyste vilje til å produsere spillefilm hos lokale produsenter.

– Jeg kunne godt tenke meg å lage spillefilm i Trondheim, men når det ikke finnes produsenter som er villige til å ta steget blir det vanskelig. Samtidig er det umulig å gjennomføre det store og omfattende arbeidet det er å lage en film uten en produsent, sier Engelsås.

Venter på de riktige historiene

Produsent Dag Hoel fra produksjonsselskapet Faction film sa under bransjens paneldebatt at man må være mer tålmodig i prosessen med å få en spillefilm fra Trøndelag.

– Det er et langt steg å få levert et spillefilmmanus, og man må ha de riktige prosjektene. Å produsere spillefilm skal ikke være noe man skal gjøre på liv og død, sa Hoel under mandagens paneldebatt.

Produsenten er den som har det overordnede ansvaret for å gjennomføre produksjonen av en film, fra ide og manuskript frem til visning. Elin Kristensen fra Midtnorsk filmsenter tror det finnes mange produsenter som vil produsere spillefilm i Trøndelag, men at det kan ta litt tid før de tar steget til å produsere denne typen film.

– Produsenter leser hele tiden manus som de får tilsendt, men å produsere en spillefilm er et enormt prosjekt. Hvis man skal sette i gang med det, så må prosjektet være et hjertebarn for produsenten, en historie som man virkelig brenner for, sier Kristensen.

Vanskelig miljø

I dag består Midtnorsk filmbransje av Midtnorsk filmsenter, Midtnorsk filmfond, om lag ti store produksjonsselskap, og en rekke manusforfattere og filmskapere. Mens Midtnorsk filmfond gir støtte til langfilm, tv-serier og spill, skal Midtnorsk filmsenter hjelpe utviklingen av filmmiljøet i regionen. Filmsenteret gir også støtte til kortfilmer og dokumentarfilmer. Dokumentarfilmene «Kapp til Kapp», «Til Kina uten penger», og «Blod og Ære» er eksempler på filmer som alle har produksjonsselskaper fra Midt-Norge.

Konsulent Ivar Køhn mener at det vil være vanskelig å skape et miljø for spillefilm i Trondheim.

– Kortfilm og dokumentarfilm fungerer godt som bransje i regionene, noe det også gjør i Trondheim, men det er vanskelig å lage et spillefilmmiljø utenfor Oslo, siden det selv i Oslo er vanskelig, uttalte Køhn.

Elin Kristensen ved Midtnorsk filmsenter har troen på at det kan dukke opp en et spillefilmprosjekt i Trøndelag når som helst, og mener at man ikke må ignorere virksomheten og talentet innenfor Trøndelags kortfilm- og dokumentarfilmmiljø som gjør det svært godt både i og utenfor Norge.

– Spillefilm er ikke nødvendigvis det som er saliggjørende. Midt-Norge har et ekstremt godt kortfilm og dokumentarfilmmiljø, med filmer som har vunnet priser under blant annet Amanda, Nordisk Panorama, og «I've seen films» i Milano, sier Kristensen.

– God historie det viktigste

Filmskaper Andreas Schille flyttet hjem til Trondheim etter endt utdanning i Oslo, og håper at det skal være mulig å lage spillefilmer i byen.

– Man trenger ikke enorme budsjetter og prosjekter for å lage en god film, sier Schille.

Han mener en rekke kortfilmprosjekter fort kan bli en spillefilm om de har det rette potensialet, og at man kan se på dogmefilmen som et eksempel på at det er mulig å lage gode filmer med enkle ressurser.

– Det viktigste er at man har en god historie som man vil fortelle, sier Schille.

For tiden jobber han med utkastet til et dokumentarfilmprosjekt om Rosendal Kino, hvor han ser på kinoen og filmens betydning for innbyggerne i Trondheim på 50-tallet. Etter møtet med Norsk filminstitutt og Midtnorsk filmsenter er han sikker på at det skal være mulig å realisere filmprosjekter i Trondheim – selv om produsentene ikke er like overbevist.