Med brukket ryggrad
Da ungdomshuset i København ble revet var gjerningsmennene kledd som bødler.
Ungdomshuset i Københavns 25 års-jubileum ble markert etttertrykkelig. 6.mars pulveriserte maskerte menn og anleggsmaskiner med overmalte skilt bygningen vi har blitt kjent med som «Ungeren».
Bygningen, som ble oppført i 1897 som Folkets hus, har spilt en viktig rolle i Danmarks kulturelle og politiske utvikling. Huset er fødested både for Danmarks arbeiderbevegelse og landets kvinnesaksforening. Blant husets gjester i dets drøye hundreårige levetid finner vi navn som Vladimir Lenin, Rosa Luxemburg og – mer kontemporært – Nick Cave og Björk. Når støvet har lagt seg står idealister, og konservatorer fra København bymuseum, igjen i ruinene og leter etter historiske relikvier.
Salget og rivingen av et årelangt samlingssted for venstreradikale og kunstnere til fordel for en høyrevridd kristen menighet er et slående bilde på Danmarks politiske dreining og diskurs de seneste årene. At utøverne av den statlig sanksjonerte voldsakten bar masker som gir assosiasjoner til bøddelens eller skarpretterens, fører dystre farger til bildet som er i ferd med å males i den danske hovedstaden. Den danske regjerings støtte til invasjonen av Irak, og den senere begeistringen over opprettelsen av et rakettskjold, henger ikke direkte sammen med manglende inngripen i ødeleggelsen av et nasjonalt monument, men det markerer likevel en tendens. Anders Fogh Rasmussen og hans koalisjon av høyrepartier viser at de ikke har intensjoner om å slutte å misbruke begrepet liberalisme.
Lederen av den kristne menigheten Faderhuset som kjøpte huset i 2001 har uttalt at ungdommene må «tørke seg i øyene og komme seg videre», og at huset var for uhygienisk til å bevares og restaureres. Hun har nektet å redegjøre for hva menighetens planer for den historiske tomta er, men man må ikke besitte omfattende kunnskaper for å innså at disse neppe vil være i tråd med tomtas tradisjon. Menigheten Faderhuset hadde kanskje formelt og juridisk eierskap til «Ungeren», og nå til tomta som rommer dens ruiner, men det moralske eierskapet er det ungdommene som har. En mangeårig BZ-er – besetter eller husokkupant – uttalte at å bevitne rivinga av ungdomshuset var som å se sin egen datter bli voldtatt.
Demonstrasjonene mot Blitz' søsterhus i København fikk internasjonale ringvirkninger. Saken som førte hundrevis av demonstranter ut i Københavns gater, fenget likesinnede fra store deler av Europa, og andre verdensdeler. Den danske stats forlengende armer i andre verdenshjørner ble angrepet, og fikk sin mest komiske manifestasjon da det danske konsulatet i Bergen ble okkupert av femti demonstranter som pent spurte om å få låne konsulatets printer for å skrive ut sin appell. En forespørsel de glade danske konsuler ikke nølte med å etterkomme.
Ikke siden den såkalte karikaturstriden for et drøyt år siden har danske forhold fått så mye oppmerksomhet i internasjonale medier. Selv om muhammadkarikaturene – kanskje unødvendig – forarget en stor del av verdens befolkning, hadde det danske samfunnet og dets politiske ledelse i striden tilsynelatende en sterk ryggrad i forfektelsen av en demokratisk idé. Danske myndigheters totale politiske tiltaksløshet og manglende vilje til å hindre at Ungdomshuset i København blir lagt i grus, viser at denne ryggraden er brukket.
