Midtnorsk manussatsing
Økonomisk støtte er gitt sentralt - resten er regionalt når Midtnorsk filmsenter med støtte fra Norsk filmutvikling skal utvikle trønderske spillefilmer.
FILM
Foto: Marte Lohne, Under DuskenSKRIVER MA NUS: Sven Østgaard, Gaute Skjold og Mari Lunden Nilsen har hver sin historie å fortelle.Med hjelp fra den etablerte manusforfatteren Edvard Normann Rønning skal fire manusforfattere arbeide fram spillefilmideer til å bli filmmanus klare for videre utarbeidelse. Trondhemsbaserte Gaute Skjold, Mari Lunden Nilsen og Sven Østgård er tre av firkløveret som kom gjennom nåløyet for å være med i prosjektet. I løpet av året skal de fire delta på til sammen fire samlinger sammen med Rønning.
«Hun møter hund»
– Ideen bak mitt prosjekt har bakgrunn i Garnes-mordet på 1800-tallet, kanskje den mest kjente kriminalhistorien fra Trøndelag. Historien følger etterspillet til drapene, en hevnhistorie som etter hvert handler mer om tilgivelse, sier Sven Østgård.
Han er nettopp ferdig med sin kortfilm «Dårlig kjemi», og har vært manuskonsulent i flere andre kortfilmproduksjoner.
Med bakgrunn som medieingeniør og fotograf, er Lunden Nilsen i innspurten på sin andre dokumentarfilm. Ideen til langfilmprosjektet hun deltar i manusprosjektet med, har hun hatt i mange år.
– Filmideen min har jeg hatt i tankene i seks år nå, og har vært mitt lille hjertebarn. Den handler om Beate, en kvinne som forgjeves leter etter drømmemannen. Hun ender opp med å stjele en hund, og etter hvert må hun gi litt slipp på kontrollen og smake på livet.
Tredjemann Gaute Skjold arbeider med en barne- og ungdomsserie. Hans historie tar for seg en ung kvinne som motvillig vender tilbake til hjembygda. For å få penger til å reise bort igjen, setter hun opp en spåbod. Slik skjønner hun etter hvert at det skjer mer i bygda enn man skulle tro.
Manusworkshops
– Vi er nå i den lengste og vanskeligste delen i utarbeidelsen av manuset. Etter at dette prosjektet er ferdig, skal vi ha utarbeidet ideen videre til det vi kaller et «treatment», sier Gaute Skjold.
På hver samling skal de fire redegjøre for progresjonen i arbeidet sitt, og får slik muligheten til å diskutere og gi hverandre verdifulle tilbakemeldinger. Erfarne Rønning leder samlingene, og er hovedsaklig gruppens faglige alibi.
Prosjektet fører til en god motivasjon for å arbeide med manuset, mener Østgaard.
– Vi får en deadline å jobbe fram mot, som i seg selv er en god motivasjonsfaktor. Forholdet til gruppa gjør at vi har forpliktelser. Vi får en stor motivasjon til å arbeide, ikke minst ved at det faktisk er noen som bryr seg.
Skjold påpeker at kravet til progresjon gjør at manuset ikke blir liggende.
– Det må skapes noe nytt og man må videreutvikle arbeidet til hver samling.
Når året er omme og prosjektet går mot slutten, er planen at de fire deltakerne skal ha et produkt som ligger godt an for videre støtte.
– Det er sånn i filmproduksjon at man må gjennom mange etapper. Det er på ingen måte garantert at det blir noe av prosjektene våre sier Skjold.
Kompetanseheving
Prosjektet i regi av Midtnorsk filmsenter er unikt i midtnorsk sammenheng. Trøndelagsregionen har ikke tradisjoner for utvikling av spillefilm, men ifølge Østgaard er det midtnorske miljøet likevel stort innen filmskaping generelt.
– Vi har et filmmiljø i Trondheim som lever i beste velgående, og som ikke minst er i vekst. Spesielt er det mange dokumentarfilmer som blir laget som et resultat av midtnorsk filmutvikling. Fokuset har imidlertid ikke vært satt på spillefilm. Det er dette prosjektet vi er med på nå faktisk handler om, sier Østgaard
Prosjektet er ment å løfte kompetansen til den trønderske spillefilmsatsingen. Å skape regionale filmer med et nasjonalt nedslagsfelt er målet, men det vil nok ta litt tid før man kan høste fruktene av satsingen, mener Østgaard.
– Man kan ikke starte på toppen, man må starte på bunn og arbeide seg opp og utvikle kompetanse i alle deler av filmutvikling. Når den første spillefilmen med midtnorsk opphav vil komme er vanskelig å si, men at den er på vei, er helt sikkert.