Misjonerende media
Interessen for livets åndelige aspekter tar seg opp igjen etter mediedekningen av pave Johannes Paul IIs død.
– Vi har registrert en større interesse for kirken og en markant økning i henvendelser av typen «hvordan blir jeg katolikk?» siden februar i år, sier daglig leder Stian Erdal ved informasjonstjenesten i Oslo katolske bispedømme.
Dette skjedde i kjølevannet av pave Johannes Paul IIs kritiske sykdom og senere død da mediefokuset på pavens sykeleie skjøt fart. Erdal tror ikke dette skyldes tilfeldigheter.
– Sammenfallet i tid tyder med stor sannsynlighet på at det er en sammenheng mellom økningen i disse henvendelsene og oppmerksomheten rundt Den katolske kirke i forbindelse med den forrige pavens død og den nye pavens innsettelse. Ennå vet vi ikke hvilke utslag dette eventuelt vil gi, fordi det tar minst ett år med forberedelser for å bli tatt opp i Den katolske kirke, sier Erdal.
Pave for en generasjon
Også i Trondheim har den økte interessen for åndelig føde vært merkbar. Som i Oslo knytter man dette til den siste tids begivenheter i Roma, effektivt formidlet gjennom fjernsynet til nordlige strøk.
– For det første er det flere, særlig studenter, som kommer til messe på søndagene. I tillegg har jeg også mottatt et økt antall forespørsler angående medlemskap i kirken, sier pater Dominic Thanh Van Nguyen ved St. Olav menighet. I det nyetablerte studentlaget som omfatter katolikkene ved HiST og NTNU sitter tankene rundt pavevalget og dets konsekvenser løst.
– Jeg så på CNN ti timer i strekk da jeg hørte at paven var død, sier Nikola Almening og får spontan tilslutning fra en polsk student i stolen ved siden av.
Pave Johannes Paul II var selv fra Polen, og fikk status som nasjonalhelt etter at han bidro betydelig til kommunismens fall i Øst-Europa. I tillegg oppnådde han historiens tredje lengste regjeringstid som kirkelig overhode, og en hel generasjon har aldri opplevd andre paver.
– Jeg var nok ikke særlig reflektert over mitt forhold til paven før, og først etter den nye pavens innsettelse gikk det opp for meg hva han faktisk betydde. Han vil for meg alltid være paven med stor P og det føles litt rart at han plutselig er erstattet av en ny mann i stolen, medgir Thor Anders Svensson.
– Hva synes du om den nye paven?
– Jeg hadde vel ikke akkurat håpet at det skulle bli Ratzinger, men jeg tror likevel Den Hellige Ånd sørget for at den riktige ble valgt. Samtidig får nå Pave Benedikt XVI store utfordringer som pave, for det blir jo som «å hoppe etter Wirkola», mener han.
– For fjernt
– Dette var uten tvil en veldig stor begivenhet og en ekte sak for katolikkene, men jeg tror ikke det betyr så mye for lutherske nordmenn. Vi opplever ikke sorg i forhold til pavens død – han var for fjern, sier Otto Krogseth, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han synes imidlertid at mediebegivenheten er betegnende i seg selv.
– Det som er typisk for vår tid er en voldsom apetitt på det religiøse og det vil fortsette. Det har sammenheng med at folk opplevde at andre politiske ideer sviktet, sier Krogseth og viser til delvis oppgitte og forlatte ideologier som ble laget for å forandre verden. Isteden vender man seg innover i seg selv og blir tilbakeskuende i fortiden, mener religionsviteren.
– Den nye religiøsiteten er dessuten flyktig og slik virker den eksotiske katolisismen mer spennende enn den hjemlige protestantismen, mener Krogseth.
– Foruten dette er det en side ved vår samtid som konkurrerer eller reagerer på den postmodernistiske dekonstruksjonen av alt, og slik blir interessen for røtter, forankring og identitet en slags reaksjon på nettopp dette. Nå for tiden er vi for eksempel svært internasjonale og kosmopolitiske samtidig som vi er veldig opptatt av det lokale, poengterer professor Krogseth.
