Naturlig onde?
Det har blitt valgerdsk og politisk ukorrekt å hevde at det finnes en sammenheng mellom voldseksponering i media og den stadig råere voldsutøvelsen i samfunnet. Et slikt standpunkt kategoriseres raskt som moralisme, og det rokker ved individualismens oppfattelse om vår egen selvbestemmelse og kontroll.
Debatten raste da Oliver Stone lot to whitetrash-kids skyte seg nedover langs landeveien i USA, glorifisert av tv-reportere. Året er 1994, og Natural Born Killers markerer et tidsskille i filmverdenens bruk av vold som virkemiddel. Motstanderne av denne typen «kunstytring» ble latterliggjort. De advarte mot økende immunisering og ufarliggjøring av andre menneskers lidelse. De advarte mot at det å skade og drepe ikke lenger trengte å settes inn i en sammenheng hvor kampen mellom det gode og det onde står sentralt. De advarte mot en generasjon med svekket empati. På samme tid hylles Quentin Tarantinos filmatiserte perversjoner som noe nytt og revolusjonerende. Volden har blitt rendyrket forlystelse som appellerer til de laveste av menneskelige følelser. Dessverre fikk moralistene rett.
I dag legger norske ungdommer ut opptak av autentiske slåsskamper på internett, og bekrefter tendensen om at offentliggjøring og PR-kåthet synes å være en stadig viktigere motivasjon bak voldelige handlinger og overfall. Det handler om bekreftelse og berømmelse. Denne kulturen er drevet fram av en media- og filmbransje som har mistet sin menneskelighet, og den blir omfavnet av en jackassgenerasjon som har lært at det er greit å le av andres smerte. I tillegg gir ny teknologi muligheten til å selv være medieaktør, ikke bare tilskuer.
Skillet mellom det fiktive og det reelle viskes bort, immunisert og ufarliggjort. Voldskriminalitet foreviges og gjøres tilgjengelig for hele verden, som en ekstra ydmykelse for offeret, som på toppen av et traumatisk overfall må tåle å se sin totalt ufrivillige lidelse bli underholdning for massene. Fenomenet «Happy slapping» ble kjent etter hundrevis av tilfeller av denne typen vold i Storbritannia i fjor. USA har i løpet av det siste året sett rystende episoder hvor flokker av unge gutter angriper uteliggere som sover, sparker og slår dem halvt i hjel, for så å legge en video av det hele ut på internett.
Bertrand Russell regnes som en av det 20. århundrets viktigste intellektuelle. I sin bok _In praise of Idleness_fra 1935 forklarer han drivkraften bak menneskers handlinger. «The two things most universally desired are power and admiration.» Dette blir en farlig kombinasjon, i et samfunn som formidler et verdigrunnlag hvor menneskeverdet erstattes med hver enkelts primitive instinkter. Putter du skit inn, får du skit ut att.
Vi skal alle dø, men ikke fordi noen vil ha høy ranking på Youtube.
