Nerver i helspenn
Denne filmen er som en stålneve midt i trynet klokken seks om morgenen; fysisk vond og tar deg på senga. Regidebutant Rolfsen har valgt å skildre miljøet i en norsk-pakistansk gangstergjeng i hovedstaden på åtti- og nittitallet. Kokainsniffing fra nakne pupper, rohypnolvoldtekt av ung, muslimsk jente, brutal lemlestelse og umotiverte drap er noe av det som gjør filmen til et sjokk for ei fra et møblert hjem lokalisert ut i distriktet. Norsk films gudfar, John M. Jacobsen, står oppført som produsent og sikrer en viss kvalitet med sin tilstedeværelse. Publikum får følge hovedpersonen Wasim fra hans spede stjeling av Levis-bukser i tenårene til hardbarket gangster i tjueårene med storstilt narkohandel, preget av en æreskodeks der man setter livet kontinuerlig i fare.
Filmen starter in medias res som fører til akutt nysgjerrighet. Dramaturgien er heseblesende actionorientert og setter alle sanseapparat i beredskap. Å gjøre actionfilm i Norge krever baller.
Det er vanskelig å avgjøre om det ble vel mye brutalitet, eller om dette faktisk er en virkelighetsnær og rå skildring av et miljø få kan si at de har mye kjennskap til. Alle scener hvor det skal føles og tenkes akkompagneres av euforisk kirkesang som virker malplassert. Det samme gjør bruken av noen av norsk rocks største slagere. Godt skuespill redder ikke de stereotype karakterene og klisjeer som «cash, babes og bling». Framstillingen av Wasim er vel den eneste som kan sies å være flerdimensjonal, mye takket være en vellykket indre monolog fra denne karakteren.
