Nettavisenes hevn
De elektroniske mediene har blitt beskyldt for å drive resirkulering av de trykte avisenes skandaleoppslag. Nå slår nettjournalistene tilbake.
MEDIER
– Mediehusenes krav til å være konstant oppdatert vil gå på bekostning av kildekritikken. Konsekvensen blir mindre reportasjestoff og observerende journalistikk i nettkanaler, sa Sigurd Allern til Under Dusken i mai.
Redaktør for aftenposten.no, Arild Kveldstad, kjenner seg ikke igjen i et slikt bilde:
– Vi driver med like seriøs nyhetsformidling på internett som i den trykte avisa. Nettavisene er ikke lenger et supplement til «ordentlig» journalistikk. Tvert om, den daglige nyhetsformidlingen er overtatt av nettet.
Høgskolelektor ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo, Magne Lindholm, beskriver at mens papiravisen dør langsomt i løpet av et døgn, fyller internett vårt behov for kontinuerlig oppdatering.
Bombastiske vinklinger
– Vanligvis tar man et raskt overblikk mens man holder på med andre oppgaver, samtidig som alle konkurrentene er tilgjengelig på samme skjerm. Det er som å få VG som vedlegg til Aftenposten, eksemplifiserer han, men presiserer:
– Kampen om oppmerksomhet favoriser trekk som mange mener gjør journalistikken mer tabloid.
Stipendiat Steen Steensen ved Høgskolen i Oslo samtykker.
– De store avisene konkurrerer om mange av de samme leserne. Kravet om stadig nye forsidesaker, der kun en setning og et bilde skal vekke lesernes interesse, kan resultere i bombastiske vinklinger. Og det er lavere terskel for hvilke saker som kan være på forsiden.
Dette er Kveldstad i Aftenposten uenig i:
– Så lenge vi behandler de viktige temaene på en ordentlig måte, kan vi også ha noen bikinibildeserier. Leserne ønsker å kombinere tunge saker med lett underholdningsstoff.
Pål Vegar Binde har belegg for at både Aftenpostens, Adresseavisens og VGs nettavis prioriterer det tabloide stoffområdet. I hovedfagsoppgaven fra UiO har han sammenlignet disse avisenes nett- og papirnyhetssaker.
Et av funnene er at nettavisene baserer seg på stoff fra egen og andres papirutgave for å minimalisere kostnadene.
– Dobbeltpubliseringen, reklamefinansieringen og hurtighetskravet fører til oppslag av de sakene som har størst oppmerksomhetsverdi til en hver tid. Dét gir ikke nyansert journalistikk, forklarer Binde.
Alternativ tilsvarsrett
Kveldstad bekrefter at redaksjonen hans har færre journalister og dårligere råd enn moderavisen.
– Men de ressursene vi har brukes på de mest aktuelle historiene. Og Aftenpostens korrespondenter jobber også for aftenposten.no. Nyhetene blir fortløpende tatt ut på nett.
Steensen ser at en del nettredaksjoner har mer ressurser og bedre tid til å drive godt faghåndverk, men at de fleste fortsatt tenker kvantitet. Hurtighetskonkurransen fører til at man publiserer artikler der bare én part har kommet til orde. Selv om motparten får si sitt i en annen artikkel, blir den enkelte sak svært ensidig.
– Summen kan likevel gi et helhetsinntrykk, vurderer han.
– Ja, tilsvarsretten er unik på nett. Vi har uendelig med plass til å bygge ut sakene, forklarer redaktør Kveldstad.
– Problemet er at man får en strøm av små løsrevne informasjonsbiter som sjelden kan øke forståelsen for samfunnet, påstår Binde.
Kvaliteten kommer
Han mener dette argumenterer for å satse på de grundigere reportasjene og den undersøkende journalistikken, spesielt i nettavisene.
Høgskolelektor Lindholm viser til at annonsekronene er i ferd med å flytte seg til internett. Han lurer på hva som hender når nettmediene får ressurser
til å investere mer i reportasjer
Kveldstad i aftenposten.no mener han kan si hva som vil skje:
– Det vil bli stadig mer produksjon av skikkelige nyhetsreportasjer i nettavisene. Og da må papiravisene nøye seg med å kommentere og analysere nyhetssakene som står i nettavisene. For vi lager de ordentlige nyhetene.
