No need to rewind
Denne filmen gidder du ikke se igjen. Jack Black gjør en forglemmelig innsats i et labert komi-drama, mener vår anmelder.
Be kind, rewind er det siste fra suksessregissøren Michel Gondrys hånd. Mannen som tidligere har regissert gode filmer som Eternal sunshine of the spotless mind og The Science of Sleep, har denne gang levert et slapt komi-drama.
Når sjefen for videobutikken "Be kind, rewind" drar utenbys, overlater han den til Mike (Mos Def) i håp om at Mike skal klare å skjøtte driften alene et par dager. Men den lett skrullete kameraten Jerry (Jack Black) kommer til å slette innholdet på alle VHS-filmene i butikken, etter nærkontakt med en større transformator. For å bildgjøre en av sine faste kunder, klekker Mike og Jerry ut en plan om å spille inn sine egne versjoner av filmene i butikken.
Etter en treg start, kommer filmen virkelig i gang. Black og Def gjør en god innsats under opptakene av Ghostbusters, Rush Hour 2, og RoboCop. Disse klippene er definitivt severdige. Også flere filmer gjøres det nye opptak av, og Gondry skal ha skryt for noen visuelle godbiter i disse remake-sekvensene.
Det hjelper dessverre lite når resten av filmen er umorsom og kjedelig. Opptakssekvensene er for få og for korte til at man rekker å le så tårene spretter, og resten av filmen ender opp som et ikke-morsomt drama med et underliggende story som verken engasjerer eller rører.
Jack Black og Mos Def er i utgangspunktet gode parhester – Def som lavmælt, streit videosjappeassistent, og Black som den kreative og tullete kompisen. Ingen av dem gjør prestasjoner verdig oppmerksomhet. Jack Black har tidligere hatt den utakknemlige jobben med å bære en hel film på sine skuldre, og tidvis klart det, men her er han langt unna School of Rock-slag.
For mange kan Be kind, rewind være et nostalgisk gjensyn med VHSen. Men det er ikke nok til å redde denne filmen fra middelmådighet. Introen er for lang, remake-sekvensene for korte og deretter går det unnabakke.
