Nordiskstudenter i protest
Språkfag ved NTNU legges ned. – I et skamløst rikt land som Norge er det utrolig at man ikke forstår betydningen av humaniora, sier professor i litteraturvitenskap ved NTNU, Knut Ove Eliassen.
SPRÅK
– Vi ønsker å vise at vi er kritiske til at fakultetet kutter i tilbudet vårt, sier nordisk-student Hanne Stypert. Rett før påske startet hun en underskriftskampanje mot at nordiskstudentenes fagtilbud reduseres. I underkant av 70 opprørte studenter undertegnet brevet til fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, Ivar Østlie.
Nitrist
Professor i litteraturvitenskap ved NTNU, Knut Ove Eliassen, er svært misfornøyd med at fagtilbudet på Dragvoll reduseres. Han mener språkfagene har kommet i skyggen av realfagene.
– Dette har ført til at språkfagenes status er devaluert og jeg har inntrykk av at språkferdighetene har blitt jevnt dårligere de 14 årene jeg har vært på Dragvoll.
Professoren påpeker at språk, kunst og litteratur handler om verdier som ikke kan måles i kroner og øre. Han mener også det er viktig å huske at det ikke bare er realfagene som kan skape materielle verdier.
– At fag som gresk og kristendomskunnskap legges ned ved NTNU fra høsten av er nitrist. Disse fagene er en del av selve fundamentet i den humanistiske fagtradisjonen. I et skamløst rikt land som Norge er det utrolig at man ikke forstår betydningen av humaniora, sier Eliassen.
Gløshaugens lillesøster
Prorektor ved NTNU, Julie Feilberg, er enig i at de humanistiske fagene er en absolutt nødvendighet for universitetet.
– Jeg forstår at Dragvoll kan føle seg som lillesøster i NTNU på grunn av universitetets teknologiske profil. Som en følge av pålegg fra departementet og en vekst i studenttallet på Dragvoll må studieplassene der reduseres. HF-fakultetet vil dermed produsere færre studiepoeng, og motta færre penger.
Professor Knut Ove Eliassen beskriver de siste ti årene på NTNU som en lang rekke motbakker. Først sammenslåingen under nyskapingen av universitetet, så kvalitetsreformen og campusstriden. Og nå nedskjæringene.
Han mener de stadige forandringene gjør at forelesere og forskere ved NTNU ikke vet hva de har å forholde seg til fra år til år.
– Det eneste som er sikkert, er at det hele tiden blir dårligere. Det er ikke rart folk går lei, og mister tiltroen til universitetssystemet.
Prorektor Feilberg har forståelse for at de mange omstillingene oppleves som en utfordring.
– Det har vært mye på én gang, men vi må forholde oss til virkeligheten. Verden forandrer seg, og det må også universitetene.
Håpløst forsøk
Oppropsleder Hanne Stypert tror ikke at hennes underskriftkampanje vil få store konsekvenser.
– Vi har ennå ikke fått svar fra fakultetet, og jeg regner ikke med at vi får det som vi vil. Det viktigste er at vi blir hørt. Hvis vi ikke sier klart i fra, tror ledelsen at de kan gjøre som de vil.
Fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, Ivar Østerlie, bekrefter at fakultetet ikke kommer til å imøtekomme nordisk-studentenes ønsker.
– Etter kuttene i HF-budsjettet har vi ikke nok penger, vedgår Østerlie.
Han legger vekt på at kuttene rammer hele HF, men innrømmer at fagene med små studiegrupper, som for eksempel språkfagene, blir hardest rammet.
Se også side 12-13.
