Nostalgi for lukkede dører
Utredning om trengsel er en nostalgisk og melankolsk diktsamling av debuterende trondheimsstudent.
DIKTSAMLING
Mathias R. Samuelsen skriver om lukkede rom, mystiske jenter, brakkvann og betong i sin debut Utredning om trengsel , ei tredelt diktsamling som veksler mellom å skildre lett gjenkjennelige situasjoner og mer kryptiske, gåtefulle stemninger.
Samuelsens bakgrunn fra forfatterstudiet i Bø og litteraturvitenskapstudiet ved NTNU skaper selvfølgelig visse forventninger til denne diktsamlinga. Man liker gjerne å innbille seg at litteraturutdannede debutanter starter sine karrierer i en teoretisk hengemyr som det kan ta tid å komme seg opp av. Samuelsen har derimot ingen intensjoner om å blende leseren med metalitterære betraktninger og høytflyvende referanser. Språket hans er ofte hverdagslig, personlig, som hendelsene og følelsene han skildrer. «jeg ville ta deg på balkongen i tredje», sier jeg-et i «Plasseringen av bokhyllene». «Kom, jeg vil vise deg noe», sier en hun til en han i «Mens han fortalte hvordan det skulle ha vært».
Nostalgi og melankoli preger flere av diktene i Utredning om trengsel . Her foregår mye i en sløret fortid, som bare etterlater seg enkeltutsagn og avtrykk av følelser i disse korte diktenes linjer. I den første delen, «Det blir vinter før det blir varmere», møter vi menneskene fra denne fortida i røkelsesbefengte stuer, under dyner og på varme hotellrom. I «Bak lettveggene» blir jeg-et sågar låst inne og forlatt, overlatt til søvnen.
Samuelsen har et imponerende øye for metaforer og fikse formuleringer. Samtidig har han et såpass fast grep om virkemidlene at man sjelden får følelsen av at han er ute etter å imponere leseren. Tvert i mot er noen av de beste eksemplene av typen som ikke umiddelbart fanger oppmerksomheten; så godt integrert er de ofte i teksten. Når disse effektive metaforene kombineres med de tidligere nevnte simplistiske replikkene, blir det svært tilfredsstillende lesning, som i «Hun skal vite at jeg skammer meg»: «hun sa at jeg kunne mer om biler / enn hun noen gang kom til å lære / og etter at jeg våknet alene, den første natten / følte jeg meg som typen i en film noir / som har sagt for mye».
En liten svakhet ved samlinga er de to kortprosatekstene som står ganske aleine i selskap med de øvrige diktene. Det vil si, «svakheten» ligger vel i at disse to tekstene er så gode at man ikke kan unngå å ønske seg flere i samme stil.
Utredning om trengsel er nostalgisk, melankolsk - og svært lovende.
