NTNUs ansvar
KOMMENTAR
At NTNU alene ikke kan ta ansvar for å rekruttere nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn til kunststudier er forstålig. Likevel burde universitetet – som en av få institusjoner i Norge som tilbyr denne typen utdanning – tatt mer ansvar for rekrutteringen.
Jenter får i dag to tilleggspoeng for å søke 2-årige ingeniørstudier og alle sivilingeniørstudier, med unntak av arkitekt og kjemi, på NTNU. Universitetes ledelse og de ulike fagmiljøene har lenge krevd spesialordninger for underrepresenterte kjønn.
Det er egne jentekvoter både på datateknikk og kommunikasjonsteknologi. NTNU har i flere år arbeidet målrettet for å rekruttere jenter til det som før har vært typiske guttefag.
At opptak til Kunstakademiet i Trondheim (KiT) må være basert på talent er ikke vanskelig å forstå. Men at så få av alle nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn har talent, det nekter jeg å tro. Problemet er ikke at de ikke er flinke nok, problemet er at de ikke søker.
Målrettede kampanjer og spesialtiltak fikk jenter i hopetall til å åpne øynene for studier som for tredve år siden var forbeholdt gutter. Barrierer ble brutt ned, og unge jenter gjorde valg som fikk familie og venner til å stusse. Å få kvotert inn studenter med ikke-vestlig bakgrunn til kunststudier på NTNU trenger ikke å være noe mål i seg selv, men det er på tide at underrepresenterte grupper også gjøres oppmerksomme på at det eksisterer et slikt tilbud.
Få vil nekte for at arbeidet for en bedre kjønnsbalanse på ingeniørstudiene har vært, og fremdeles er, svært viktig. Vi lever i et samfunn der mangfold og flerkulturalisme vektlegges.
Rami Abee Al-Hayia kan ha et poeng når han sier at en karriere som yrkeskunstner ikke har like høy status i alle kulturer, og at det kan være vanskelig for ikke-vestlige ungdommer å søke kunststudier i Norge idag. Jeg ser NTNU som en naturlig initiativtaker dersom det skal være et mål å endre denne mentaliteten.
