Off the record
Musikkjournalister spår platebransjens død. NTNU-forsker foreslår botemiddel. Trenger vi egentlig en musikkindustri?
Like sikkert som tåke og billig champagne på nyttårsaften er hardtslående journalisters dristige analyser og spenstige spådommer for det nye året. Ny Tids skarpeste hoder så inn i glasskula og konkluderte med at det fortsatt vil være uroligheter i Irak og global oppvarming i 2007. Ikke akkurat nostradamusk svung over rikssynsernes framtidsvisjoner. I landets musikkredaksjoner står det derimot bedre til.
Musikkjournalister er nemlig dristigere i sine spådommer enn sine realpolitiske kolleger. Om dette er fordi de vet at deres fagfelt er av mindre allmenn betydning og at folk sannsynligvis ikke vil huske deres spådommer ett år fram i tid, kan det selvfølgelig spekuleres i.
Musikkjournalist Bjørn Hovde spår platebransjens død i en rekke artikler publisert rett etter nyttår, og har høstet en veritabel storm av kommentarer som hovedsakelig fokuserer på musikkformidling gjennom fildeling og nedlasting. Dagbladets Jan Omdahl fikk umiddelbart blod på tann og erklærte at platebransjen er utgått på dato, uten å foreslå tiltak som kan forlenge dens levetid.
Før jul foreslo, derimot, NTNU-forsker Henrik Storstein Spilker en kur. Spilker ser for seg en bredbåndsavgift som skal kompensere de inntektene plateselskapene taper på at forbrukerne laster ned musikk framfor å kjøpe den. Ifølge Spilker laster åtte av ti nordmenn under tjuefem år ned musikk fra internett flere ganger i måneden. Spilker hevder at det er bredbåndsleverandørene som tjener på fildelingen og nedlastingen av musikk, og at det er rimelig at disse dekker plateselskapenes tap av inntekter. Selv om Spilker forslag er velmenende og har som intensjon å skattlegge bredbåndsselskapene som opplagt tjener penger på folks nedlastingsiver, er det lett å tenke seg hvor regninga til slutt vil havne – hos forbrukeren.
Platebransjen begynner å bli desperat, og dessverre kan ikke Spilkers forslag reversere utviklingen. De store aktørene EMI, Columbia og Universal har ikke forstått at kampen mot fildeling er en kamp de er dømt til å tape. Platebransjens vedvarende insistering på at de selger et fysisk produkt har fått en rekke uheldige konsekvenser. Det er ikke lenge siden det ble foreslått en avgift på salg av blanke cd-er som platebransjen mente var en viktig årsak til piratkopieringen. Det ble imidlertid raskt klart at dette ikke var forbrukernes foretrukne kopieringsmåte, og forslaget falt til slutt på sin egen urimelighet. Piratteknologien har alltid ligget i forkant av etablissementet.
Plateselskapenes hovedproblem er at de er _plate_selskaper og ikke _musikk_selskaper. De har overdrevet fokus på sin rolle som distributører av det fysiske mediet (i hovedsak cd-platen) framfor det åndsverket som musikken i realiteten utgjør. Plateselskapene er organisert på en måte som gjør at de tar del i for mange ledd i verdikjeden – fra det kunstneriske til produksjon og distribusjon. Tidligere hadde selskapene en strategisk fordel av en slik struktur, men i fildelingens tidsalder er denne fordelen er tapt. Plateselskapene bør derfor kutte tvert, og konsentrere seg om første fase: musikkproduksjonen.
