Ørefyll
Ugress – Unicorn – Uncanny Planet Records
Jeg har en filosofi om at enhver kunstner som skaper et verk, bør ha ihvertfall et lite fnugg av tro på at dette verket skal bryte ny mark i kunstens verden. Problemet med denne filosofien er at den ikke kan gjøre rede for Ugress' nyeste plate, Unicorn.
Ugress består av Gisle Martens Meyer, og lager musikk i den vide og mangfoldige elektronika-sjangeren. Prosjektet har profilert seg tidligere med dystre og røffe lydbilder, med en smak av retrofuturisme, og med fornøyelige samples fra diverse obskure norske filmer.
På Unicorn er samples byttet ut med sang. Og det er nettopp dette som er kjernen ved albumets problemer. Elektronika-sjangerens enestående privilegium er evnen til å skape alle tenkbare lyder og la dem fungere i et samspill. Med en sang i oppmerksomhetens forgrunn, skyves musikken i bakgrunnen. Da blir det ikke bedre av at tekstene virker overfladiske og lite tankevekkende.
Unicorn er riktignok ikke et dårlig album. Det er flere melodier som fenger, deriblant «Harakiri Martini» og «Blue Magnetic Monkey». Og selv om navn som «Evil Jeans» kanskje lover mer eksperimentalitet enn innholdet bærer preg av, svikter Ugress heller ikke elektronikaens tradisjon for absurde titler. Men når det kommer til stykket, så er det ikke noe eget ved dem; det kunne ha vært et hvilket som helst pop-album jeg hørte på. Sangene mellom de hørbare sporene blir mer som plassholdere, som ørefyll.
Det er ikke før det aller siste sporet, «Regression 22», at Ugress endelig setter fra seg den kommersielle sprayboksen og griper penselen, eller i det minste malerkosten. Her kommer Ugress til sin rett, og fyller bevisstheten med visjoner av kneisende bylandskap i industrigrått. Endelig går det an å lene seg tilbake og nyte det som foregår i hodetelefonene, endelig får elektronikaens assosiasjoner fritt spillerom. Fremmedgjort – men ikke fiendtlig. Dette er moderniteten, og vi kan leve med den. Likevel er heller ikke «Regression 22» noen fontene av talent og originalitet, men den prøver. Jeg skulle bare ønske Ugress hadde prøvd litt hardere.
Mange av Unicorns sanger føles som de er spilt inn fordi det ville se dumt ut å selge en blank CD. Ugress kan mye bedre.
