Pent men kjedelig
Det gode liv på STV søndager klokka 10.30
Humorserien Det gode liv er utvilsomt det peneste fiksjonsprogrammet Student-tv har laget. Det slår sine forgjengere ned i støvlene både hva bilder, klipping, grafikk og lyd angår. Til tross for dette er humoren ujevn og de store høydepunktene uteblir.
Programmet består av en rekke innslag som forsøker å fange inn temaet i tittelen. Mellom innslagene gjør Fredrik Winsnes en troverdig rolle som malplassert, The Office-inspirert programledervikar. Selv om ideen er god, makter ikke Winsnes å skape de skikkelig pinlige øyeblikkene, og parodien blir til tider dratt til det kjedsommelige.
I god STV-ånd har etterligninger av kjente reklamefilmer og tv-serier en sentral rolle i programmet. Hvorfor er for meg uforståelig. Innslagene tjener ikke til annet enn å fylle programflaten, og de eneste som opplever dem som morsomme er trolig de som laget dem.
Langt heldigere er redaksjonen med det satiriske nyhetsmagasinet «Uaktuelt». Chris Veløys rolle som myndig nyhetsanker er så overbevisende at Pål T. Jørgensen burde frykte for jobben sin. Eksempelvis er harselaset rundt medias terrorvinkling til de grader tatt på kornet, men også her dras de gode poengene for langt.
Jeg innrømmer at jeg er en av dem som setter stor pris på skikkelig underbuksehumor. På sitt beste er dette enkel underholdning som duker for spontane latterutbrudd. Samtidig erkjenner jeg at det også innenfor denne sjangeren finnes en nedre grense. I god amatør-tv-ånd flesker STV til med både tiss, bæsj og promp, men værmeldere som runker pekestokken er såpass langt under den nedre grensa at det hele blir flaut og i overkant pubertalt.
Det gode liver godt produsert, og jeg humrer tidvis høflig med. Selv om det er langt mellom høydepunktene, får jeg likevel lyst til å gi programmet en ny sjanse neste uke.
