:Pøbelstreker

Tekst: Hannah Gitmark, Marte Borhaug

GATEKUNST

Illustrasjon: Joachim Midjo Andersen, Under Dusken– Plutselig fikk jeg en mail der min pøbel-magnet sto planta midt på Times Square. Det var artig! Jeg fikk bilde av en i Kina også. Dette er magnetleken. Alle kan være med og være pøbler!

Ståle «Stil» Gerhardsen er aktiv designer og gatekunstner i Trondheim. Han beskriver seg selv som en pøbel med et behov for å leke seg.

Klistrete prosjekt

Før magnetenes tid forsøkte Gerhardsen seg på et annet stunt. Han trykket opp klistremerker av en egendesignet figur, og sendte dem gratis til de som ville ha. Interesserte likesinnede sørget for at Gerhardsens klistrekunst spredte seg i Norge.

– En dag fikk jeg et stort og skummelt brev fra Oslo kommune med bot på 500 kroner for forsøpling av bybildet og en haug med «Gjør Oslo ren» brosjyrer. Jeg betalte ikke. Det blir som å bøtelegge Coca Cola fordi det ligger colaflasker på gata, sier den unge trønderen.

Klistreprosjektet til Gerhardsen er ikke unikt. I Stockholm løper den svenske utgaven av Gerhardsen rundt og henger opp små og store klistremerker av rådyr. «Klistre- Petter» lager også fuglehus kamuflert i byens naturlige miljø; de dukker opp i gatelykter, veiskilt og takrenner. Umulig å se hvis man ikke er på alerten.

Who let the dogs out

I samme gata finner vi et annet svensk prosjekt. Hjemmesnekra treskulpturer av hunder har begynt å dukke opp rundt om i Skandinavia de siste månedene. De plasseres, av alle ting, i rundkjøringer, derav navnet «rondellhunder».

Få vet hvordan det startet, men det spekuleres i at irritasjon over hundebæsj er årsaken. På rondellhund.se kan man se gjør-det-selv-film og finne kart over alle «rondellhundene» som er satt opp. Du kan faktisk bli den første til å innlemme Trondheim i gatekunststuntet.

Gatekunstens kristus

Innenfor gatekunstens terminologi snakker man om tiden før og etter Banksey. Navnet er et pseudonym for en verdenskjent og anonym kunstnerhelt fra Bristol. Med politiske undertoner gjennomfører han godt planlagte stunts i storbyens landskap og på den populærkulturelle arena.

Banksey er mannen bak stuntet der 500 av Paris Hiltons singler ble byttet ut med en egenprodusert CD, med låtene «Why am I Famous?» og «What Have I Done?». Stuntene beveger seg også gatelangs, med grafitti, stensiler – en type grafitti med sjablonger, og plakater.

Magnetisk moro

Etter henvendelsen fra Oslo kommune ville Ståle «Stil» Gerhardsen finne på noe nytt. Små gjenstander med evne til å tiltrekke seg metaller ble hans eureka. Han designet magneter med logoen_«_:pøbel» og satt de opp rundt i Trondheim sentrum: på bussen, rulletrapper og gateskilt. Så tok han bilder av magnetene, la dem ut på nettet og ventet. Tilbakemeldingen var massiv. Epost med bilder strømmet på, magnetene flyttet på seg. Noen dager kunne samme magnet opptre på ti forskjellige steder.

– Det er litt som å slippe av ungen i barnehagen, også kommer'n hjem og forteller hva han har gjort, sier Gerhardsen.

Synne Fonkalsrud er trendanalytiker i Opinion. Hun forteller at eksemplene fra gatekunsten illusterer en trend hvor forbrukeren aktiviseres i større grad:

– Fenomenet kalles co-creation og kan ses som en motsetning til monologen man ser på mange samfunnsområder i dag, der det er lite samhandling mellom involverte aktører.

Interaktiv lekeplass

– Norsk gatekunst formidles gjennom flere kanaler, og det interaktive blir stadig mer fremtredende. Debattfora og bloggsteder som Myspace og Youtube muliggjør en helt ny form for kunstformidling, sier trendanalytikeren.

Fonkaldsrud understreker at det ikke er et ønske om berømmelse som driver kunstnerne, men snarere et ønske om å oppnå anerkjennelse blant likesinnede.

Ståle Gerhardsen opplever at internett har forandret gatekunstens spillerom. Den distribueres gjennom et større forum, og alt spres mye fortere. Gatekunstneren trekker også frem muligheten internett gir til å være anonym; ukjente aktører tør å legge ut ting uten å være redde.

Den tidligere lokale gatekunsten erstattes dermed av massive fellesstunt der gatekunstnere over hele verden leker i samme lekegrind.

Gerhardsen synes den interaktive gatekunsten gjør ting veldig morsomt.

– Det er litt sånn samhandling, alle kan leke og kose seg sammen. Man må bare gå ut og gjøre det man vil. Ikke være så inmari stresskoffert som bare marsjerer rundt, ler han.

Hipp trend

Kan slagord tagget på togstasjoner sidestilles med Munchs mesterverk? Kan en trehund i en rundkjøring omtales i samme vending som Vigelands monolitt? Spørsmålet synes å være om kunst må være ønsket og verdsatt for å kalles kunst.

At populærkulturen stadig fatter større interesse for gatekunst er tydelig. Pink inkluderer Banksey-inspirerte elementer i sine musikkvideoer, Nike bruker elementer i reklamer med tydelige referanser til gatekunst og flere dyktige gatekunstnere får solgt kunstverkene sine.

– Banksey solgte nettopp et bilde for 800 000. Kriteriet for gatekunst er bare at det foregår i bybildet. Alle vil putte ting i bokser, det_er foto og _det er kunst. Det er mye bedre å bare kna det sammen, sier Ståle Gerhardsen.

Han er ikke opptatt av klassifiseringen av gatekunst som fenomen.

– For noen er det lek, for andre er det politikk. Det er artigere å bare drite i labeler. Da kan vi bare leke alle sammen.

Han skyter inn at populærkulturen aldri vil kunne ta over for gatekunsten.

– De vil alltid ligge et hakk bak.