Potemkinlandsby på Nedre Elvehavn
Myte: Krimhalvøya 1787. Den russiske statsmannen Grigori Aleksandrovich Potemkin forbereder storfint besøk. Selveste Keiserinne Cathrine II skal gjeste halvøya i Svartehavet. Potemkin har et problem. Forholdene i området er ikke verdig en keiserinnes visitt. Noe må gjøres. Løsningen blir å bygge en provisorisk landsby. Ved hjelp av en fasjonabel fasade, ledes oppmerksomheten bort fra de stakkarslige forholdene som i realiteten befinner seg innenfor det stilfulle ytre.
Sannhet: Trondheim 2006. Den 26. september åpner byens nye kulturelle storstue, Dokkhuset, på Nedre Elvehavn. Leietakeren er NTNU. Institutt for musikk og musikkmiljøet i Trondheim har vært pådriverne for huset. Både jazzmiljøet, Trondheimssolistene og Trondheim kammermusikk skal ha konserter og kontorlokaler her. Det vil også være mulighet for å se diplomutstillinger fra Fakultet for arkitektur og billedkunst.
Dokkhuset er utvilsomt en voldsom berikelse for Trondheim som kulturby, og NTNU skal ha ros for initiativet.
Likevel blåser det et gufs fra Krimhalvøya på 1700-tallet, når universitetet utformer sitt kulturelle alibi.
For NTNU svikter sine humanister. Og humanistene uteblir fra NTNU. Én av tre studenter takker nei til tildelt masterplass på HF-fakultetet.
Fakultetet ble tildelt 172 millioner kroner for 2006. Det var 4 millioner mindre enn året før. Musikkstudenter har denne høsten fått beskjed om at undervisningstilbudet reduseres fra 13 til 11 uker. På filmvitenskap har man måttet kutte ut fag som skulle markedsføre universitetet internasjonalt.
Kirke- og kulturminister Trond Giske sa under åpningen av Dokkhuset at dersom Trondheim skal konkurrere om de beste studentene må byen ha et yrende kulturliv.
Han har rett. Kulturinteresserte studenter søker seg gjerne til studiebyer hvor det kulturelle tilbudet er godt.
Men: Kulturtilbudet er ikke alfa og omega når studenter skal velge studiested. Det er det faglige tilbudet som veier tyngst når alt kommer til alt. Og på dette området har NTNU en lang vei å gå. Når bevilgningene fra statsbudsjettet skal fordeles nedover i systemet, bør NTNU-styret tenke seg grundig om. Skal universitetet fortsatt være en støttespiller i byens kulturbilde, må de begynne med å bedre fagtilbudene for sine humanister.
Dersom Dokkhuset er et virkemiddel for å lokke framtidas kulturaktører til trønderhovedstaden, kan ikke NTNU være bekjent av flere år med misfornøyde musikkstudenter, filmvitere, mediestudenter og kunsthistorikere. Da vil disse bli lei av å studere bak fasaden, og etter hvert forsvinne til mer attraktive studiesteder. Og dermed må NTNU også i framtida «dra en Potemkin» hver gang Trond Giske er på besøk.
