Potent riff-orgie
Jonas Thomassen - Bold Street - Scam Recordings
Plate
Fire år etter starten inneholder hver 13. solgte norske plate en eller flere Idol-artister. En viss gitar-kvartett og rørlegger skal utvilsomt ha sin del av æren for dette, men tendensen er likevel klar: Kommer du deg på Idol-karusellen, kan du være rimelig sikker på å kunne hoppe av med salgstall i tusentallet, uansett hvor latterlig plata di er. Gaute Ormåsen testet teorien i fjor med den veltitulerte «G for Gaute», og solgte 16 000 på rappen. Til tross for de sterke salgstallene til de unge, håpefulle, er det ikke til å komme ifra at det ofte er en stor dose fordommer og forsvinnende lite kredibilitet inne i bildet, når terningene ruller for Idol-artistenes plater.
Spennende er det da at Jonas Thomassen har valgt en annerledes vei når han nå gir ut sitt rockete førstealbum, Bold Street. Med en plate som ikke bare er bygget opp rundt akustisk gitar og sjelløse kjærlighetserklæringer, er det duket for noe så selvmotsigende som en annerledes Idol-utgivelse. Kvalmende søte ballader er erstattet med Franz Ferdinand-inspirerte riff, og luftgitar-potensial. Flere av sangene fører til en automatisk tramping av takten, og Thomassen får vist at ikke alle som har vært med på Idol kan skjæres over en kam.
Dessverre blir det etter hvert litt vel mye riffing, og hører man nøye etter er ikke de intetsigende pop-tekstene særlig langt unna. Et annet ankepunkt er «Hurt», som virker som et unødvendig innslag. Den virker malplassert på et album som dette. Det virker nærmest som Thomassen føler seg forpliktet til å ha den med fordi det var «hans» sang i Idol. Dessuten er det å lage en cover etter Jonny Cash sin versjon, som å hoppe etter Wirkola på mini-ski og å skjære av seg armen: Dumdristig og unødvendig.
