Potetproblemer
Under Dusken er på let etter et godt kantinealternativ for en typisk ukesluttmiddag. Den beste hovedrett og billigste halvliter er målet.
Krambuas lune lokaler varmet Svin & Fisk idet de hutret seg inn fra det horisontale regnværet som velsignet Trondheim denne ettermiddagen. Krambua reklamerer for seg selv med utsagnet «hos oss finner du paraplyene i stativet, ikke i drinkene». På tross av denne lovnaden kunne ikke Svin finne noe stativ til sin våte paraply. Innenfor uværet var det fortsatt ganske rolig på det gamle bakeriutsalget, selv om flere middelaldrende menn satt rundt bordene med det som neppe var dagens første halvliter. Til tross for det brune og rustikke inventaret var det neppe byens løse fugler som nøt sin ettermiddagspils på Krambua. Til det er nok halvliterprisen (61,-) noe høy. Støynivået skulle likevel vise seg å stige proporsjonalt med regnfrekvensen utenfor.
Krambuas meny er enkel, men samtidig variert. En kort lunchmeny byr på klassikere som blant annet karbonadesmørbrød, Club-sandwich og Cæsar-salat. Blant hovedrettene kan man velge mellom tre fiskeretter og fem kjøttretter, samt en ukemeny som omfatter tradisjonell norsk husmannskost som saltkjøtt, fiskeboller, kjøttkaker og Svins valg: Stekt sei med kokte poteter, revet gulrot og løksmør til 110 kroner. Fisk hutret fortsatt av det hustrige været, og det hjalp ikke å sitte på harde og kalde trestoler. På Krambua er setekomforten prioritert ved baren, noe stedets stamgjester åpenbart visste fra før. Fisks løsning ble å søke varme i Krambuas hjemmelagede bacalao (169,-).
Sistnevnte rett, oppkalt etter det portugisiske ordet for torsk, ble i menyen beskrevet som «klippfisk, tomat, paprika, løk, potet, oliven og masse olivenolje». Det var betraktelig større mengder løk, tomat og poteter enn klippfisk, men når det kom til olivenolje holdt kokken det menyen lovte, og vel så det. Den glohete og salte gryten varmet godt i en frossen kropp, så Fisk var egentlig fornøyd. Svins sei var i overkant stekt, men smakte som den skulle. Tilbehøret stod det verre til med - de tre potetene hadde svært merkelig konsistens og smakte ingenting. Potetskivene i Fisks bacalao var av samme tragiske karakter, og utgjorde som sagt en alt for stor del av innholdet. Pregløse hermetikkpoteter hører strengt tatt ingensteds hjemme, og i alle fall ikke innenfor Krambuas ellers koselige konsept.
