Rødgrønn filmpolitikk: Flesk eller fakta?
Norsk film kan gå lysere tider i møte etter regjeringsskiftet.
Med en målsetning om én prosent av statsbudsjett til kultur, og en nyinnsatt kulturminister som har uttalt at film er høyt prioritert, er det trønderske filmmiljøet optimistisk til framtiden.
Foto: Eirin Cathrine Lade, Under DuskenDen nye regjeringen med Trond Giske som kulturminister vil ha tjue norske filmer i året. Elsk meg i morgen og og 37 1/2 (nederst) ble suksesser i år. Kan 2006 følge opp den fine trenden?
– Det er tydelig at de har en konkret vilje til å styrke norsk film. De ønsker å øke kvantum, men er det publikum nok på kino til 20 norske spillefilmer? Imidlertid er både fjernsyn og DVD viktige visningskanaler, og det er positivt at regjeringen tør å binde seg opp mot konkrete tall. Da har vi noe å arrestere dem på hvis løftene ikke oppfylles, sier styreleder Kathrine Skretting i Midt-Norsk Filmsenter.
Cinematekets Svein Inge Sæther deler Skrettings syn på vår nye kulturminister.
– Giske har i opposisjon drevet aktiv lobbyvirksomhet overfor kulturdepartementet, og har gjort mye godt for filmmiljøet, sier Sæther.
Minst tjue norske langfilmer
Under valgkampen lovet de rød-grønne minst tjue langfilmer hvert år.
– Jo flere filmer, jo større er sannsynligheten for at vi får noen virkelig gode filmer. Derfor er det et riktig trekk å øke volumet. I dag er det mange norske regissører som gir seg etter to filmer. Mange av de store når toppen etter ti-femten filmer, og dermed kan det hende vi går glipp av mange perler, poengterer Sæther.
Kommunaldirektør Gerhard Dalen kan opplyse om at man også i kommunen håper på et godt år for det trønderske filmmiljøet. Regjeringens løfte om en nedre grense for antall langfilmer har han imidlertid ikke full forståelse for.
– Vi ønsker å overlate det til ekspertisen å bestemme antall og lengde på filmene som produseres. Vi er mer interesserte i å bygge opp Midt-Norsk Filmsenter, sier Dalen.
Egil Akselsen, direktør for Trondheim Kino, håper det kommer nok penger inn til Filmfondet, som er et spleiselag mellom fylket, kommunen og staten.
– Såfremt alle holder det de lover, kan det se ut til å bli et godt år for film i Midt-Norge, tilføyer han.
Da gjenstår det bare å se hva som er valgflesk, og hva som resulterer i midler for det midtnorske filmmiljøet.