Rullestolbrukere: Ingen adgang
En ny lov skal sikre landets funksjonshemmede tilgang til offentligheten. En undersøkelse Under Dusken har utført, viser at store deler av Trondheims kulturliv bryter den ferske loven.
– Se her. Denne kanten er ikke så høy, men det er nok til å hindre at jeg kommer inn.
NTNU-student Amanda Dybendal sitter i rullestolen ved inngangen til Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og titter ned på det lille steinplatået. Det er lenge siden stengetid, men det spiller liten rolle – for Dybendal er inngangen stengt døgnet rundt.
Både Dybendal og medstudent Lena Karlsen er i stand til å gå, men bruker rullestol over lengre distanser. Med Under Dusken på slep forsøker jentene å trille inn på bar, bowling, kaffebar, utested og restaurant. I de fleste tilfellene må de gi opp.
– Det er veldig dårlig framkommelighet på kulturtilbudene i Trondheim. Mange steder har alternative løsninger, men da må du ofte ta kontakt med betjeningen først. Siden det fører til ekstra belastning både for dem og meg, velger jeg ofte ikke de stedene, sier Karlsen.
Tre av fem bryter ny lov
Fra 1. januar i år trådte den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Den gir rullestolbrukere rett til å komme seg fram på alle steder som er rettet mot offentligheten. Kristian Lian i Norges Handikapforbund Trøndelag mener det er sterkt behov for den nye loven.
– De to hovedproblemene for funksjonshemmede i Trondheim er adkomst og handikaptoalett. Og av alle byggene i byen er det kulturbygg og butikker som er svakest tilrettelagt, sier han.
Den nye loven sier at handikappede skal kunne komme seg inn hovedveien, og ha tilgang til virksomhetens alminnelige funksjoner og handikaptoalett – alt på egen hånd. Brudd på ett av disse tre sentrale punktene er også et brudd på loven. Under Dusken har foretatt en undersøkelse av 50 spisesteder, utesteder, scener og andre kulturvirksomheter i Trondheim. Resultatet er nedslående:
• Totalt bryter 32 av virksomhetene ett eller flere av punktene.
• 22 av virksomhetene har et utilgjengelig inngangsparti.
• 25 av stedene gir ikke rullestolbrukere tilgang til virksomhetens alminnelige funksjoner, og 17 har ikke handikaptoalett.
De som kommer verst ut er utestedene Mormors, Den gode nabo og Pias, som alle stryker på samtlige av Under Duskens tre sjekkpunkter. Dette gjelder også Frati, Pair-a-dice, Ni Muser og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Aller verst er det likevel dersom du er rullestolbruker og vil på kaffebar i Trondheim; alle de tre Choco Boco-kafeene i Trondheim svikter når det kommer til tilgjengelighet for rullestolbrukere. Konkurrenten Dromedar gir rullestolbrukerne tilgang til bare én av sine tre avdelinger.
Ingen bedring i sikte
Daglig leder i Dromedar-kjeden, Roy Arthur Davidsen, understreker at kjeden gjør sitt ytterste for å hjelpe dem som ikke kommer seg inn, men kan ikke love forbedring.
– Vi skulle gjerne gitt alle tilgang til våre kafeer. Men det er lokalenes beskaffenhet som gjør at vi ikke kan gi full tilgjengelighet til de to eldste lokalene.
– Ifølge den nye loven er ikke lokalene noen unnskyldning. Har dere planer om å gjøre endringer?
– Vi må ta stilling til nye krav som kommer. Men per dags dato har vi ikke planer om å utbedre byggene. Det vil være vanskelig for oss å gi full tilgjengelighet uten at vi må flytte, sier Davidsen.
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er en annen virksomhet som verken har adgang for rullestolbrukere eller eget handikaptoalett. Daglig leder, Jan-Lauritz Opstad, beklager situasjonen.
– Vi er fullstendig klare over at det er dårlig framkommelighet i museet, og det er noe jeg har dårlig samvittighet for. Dessverre kan jeg ikke se at vi får gjort noe med tilgjengeligheten i bygningen vi har nå. Men vi jobber med et påbygg, og der skal det være full tilgjengelighet for rullestolbrukere, sier Opstad.
Det har ikke lyktes Under Dusken å få kommentar fra Choco Boco.
Gammelt bygg ingen unnskyldning
Mange av kulturvirksomhetene i Trondheim holder til i gammel bebyggelse som kan være vanskelig å tilrettelegge for rullestolbrukere. Det er likevel ingen unnskyldning, ifølge Rune Stureson i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
– Alle virksomheter omfattes av den nye loven, også de som driver i gamle bygg. Dersom en virksomhet driver i et utilgjengelig bygg, har de tre muligheter: De kan utbedre selv, få utleier til å utbedre eller de kan flytte, sier Stureson.
LDO er klageinstansen for brudd på den nye loven. Siden loven ble innført har ombudet mottatt stadig flere klager, blant annet ble seks serveringssteder på Solsiden klaget inn i februar. Dersom en virksomhet skal utbedre, bør den ifølge Stureson gjøre det kjapt.
– Det er ingen bestemt tidsfrist for å oppfylle kravene i den nye loven, fristen gikk egentlig ut da loven trådte i kraft. Loven har vært forberedt i fire-fem år, men næringslivet gjør ikke noe før de må.
Hvis en virksomhet klages inn til ombudet, forsøker man først å forhandle fram en løsning. Dersom virksomheten motsetter seg dette, kan den bli anmeldt og dømt til å utbedre eller flytte.
