Sadistisk avismelking
«Dersom jeg leser eller ser noe mer som har med sudoku å gjøre, kaster jeg opp». Ikke alle setter like stor pris på medieblæsten rundt tallspillet.
Sudoku er spillet som har herjet vårt langstrakte land i sommermånedene. Siden journalist Hanne McBride presenterte hjernetrimmen i Dagens Næringsliv i vår, har sudokubrettene gått som ild i tørre aviser. Det florerer med spill av ulike vanskelighetsgrader, både i papir- og nettutgaver, og folk går helt av hektene for å få løse et nytt brett.
I første omgang trykket en stor del av norges aviser sudoku til sine hjerter og ikke minst sine oppgavesider. Men siden de første brettene sto på trykk har de funnet nye måter å melke fenomenet på. Og det til siste melkeskvett. Det vrimler av artikler og reportasjer som omhandler dette temaet, både som fenomen og som populært spill. Kjendis etter kjendis stiller opp og betror sin avhengighet, noe som igjen fører til at spillet blir omdiskutert, og at flere får med seg konseptet. Men er sudoku virkelig en trend, eller er det mediene selv som har skapt den for å tjene sitt eget beste?
Media styrer trenden
Professor i medievitenskap ved NTNU, Kathrine Skretting, mener media har en viktig rolle i hva som blir trend og ikke.
– Medieoppstyret er veldig viktig i vår tid. Media setter fokus på hva vi skal tro og mene noe om. Men media kan ikke skape en trend ut av det store intet. Det må være en viss interesse blant folk fra starten av. Siden kan media blåse det opp og spre det videre, forteller Skretting.
– Men man kan heller ikke lage en trend ut av hva som helst. Ulike typer spill er en gammel greie, og dette spillet er jo egentlig bare en ny versjon av noe vi har sett før, sier hun.
Skretting mener dog at interessen for å få saker inn på redaksjonell plass har blitt en veldig viktig del av arbeidet for mange, kanskje først og fremst i politikken.
– Det finnes nå en hel bransje med folk som jobber for å hjelpe andre med å få sakene deres inn i media, og dette blir det bare mer og mer av. Det finnes en del lobbyvirksomhet i dag, der målet er å få satt saker på dagsorden.
Men heldigvis hviler troverdigheten til de ulike mediene på at de klarer å finne fram til de riktige nyhetene, mener Skretting.
– Problemet er at det noen ganger kan være diffust hva som er er en virkelig nyhet og hva som bare er noe lobbyistene vil ha på saklisten.
– Sudoku øker opplagstall
I England har sudokufarsotten herjet i flere år, og det er bevist at løssalgstallet hos avisene med gode sudokubrett har gått opp, forteller Preben Jensen, IT-sjef i Bulls Pressetjeneste. Selskapet leverer sudokuoppgaver til flere av de største avisene i landet.
– Jeg fant spillet på nettet, og hadde hørt om at det var stort i England. Så tenkte jeg at jeg skulle prøve det hos oss. Sudoku har blitt veldig populært, og er noe av det som blir besøkt mest på våre nettsider.
Jensen forteller at avisenes etterspørsel av spillet kom i kjølvannet av McBrides artikkel.
– Selv har vi ikke drevet aktiv markedsføring for dette spillet, men likevel fikk vi henvendelser fra mange aviser. Det kan ha vært redaksjonene selv som oppdaget at dette var populært blant leserne, eller leserne som etterlyste dette. Uansett har pågangen vært stor.
Medias egen dekning på spillet som et fenomen er ikke helt tilfeldig, tror Jensen.
– Sudoku viser seg å være avhengighetsdannende, og folk velger å kjøpe aviser de vet har sudokubrett. Dette er et godt argument for å fortsette med daglige sudokuoppgaver. At løssalget går opp er jo selvsagt positivt for papiravisene, mener Jensen.
Men selv om sudoku er en trend som mediene har satt alle penger på den siste tiden, tror ikke Jensen at fenomenet er noen døgnflue som kommer til å forsvinne etterhvert.
– Når sudokuen først har satt seg, vil den vare, nettopp fordi det er blitt så populært, spår Jensen.
– Spillet har nyhetsverdi
Det er også Morten Nilsen, forretningsutvikler i Avishuset Dagbladet, sikker på.
– Vi merker jo at dette er noe som selger bra. Vi har nå kommet med et eget sudokumagasin som har blitt veldig populært, så vi kommer helt sikkert til å gi ut flere nummer av det.
Han tror ikke at dette er et medieskapt tilfelle som mediene selv blester for å selge bedre.
– Jeg tror avisene skriver om dette fordi det er interessant, redaksjonelt stoff. Dette er noe å sette fokus på. Jeg har hørt mange historier om folk som har blitt engasjert. Det finnes familier som kjøper flere eksemplar av vårt magasin, bare for å kunne løse oppgaver samtidig og konkurrere med hverandre, forteller Nilsen.
– Men media skaper jo samtaleemner. Skaper de bevisst et mediehysteri rundt tema som de selv har på sine sider slik at flere kjøper aviser?
– Det er jo interessant å se sånn på det. Og det er klart avisene nyter godt av mye omtale av sudoku. Men medias oppgave er å opplyse folk. Det viktige er bare at de er bevisst på hvordan dette håndteres. Men de fleste redaksjonene skriver om dette fenomenet fordi de ser nyhetsverdien i det, avslutter Nilsen.
Googler man sudoku vil man få opp 2 520 000 treff. Utvilsomt har vi har funnet tallfanatikernes svar på kryssord. Og med 5400 tegn om sudoku i denne avisen også, er virkelig siste sprut av juret klemt.
Heldigvis er Under Dusken ei gratisavis. Det betyr av vi i det minste slipper å slenge på et sudokubrett for å få leserne nødende og kjøpende. Du som skrev utbruddet i avisa, kan herved spy.
