Sær skriving
Den engelske syke brer om seg i stadig større grad. Nå er det skriftspråket som står for fall.
Å se feil som «saue bonde» er blitt mer og mer vanlig i det norske skriftspråk. Eilov Runnestø jobber i Språkrådet, og hun kan fortelle at denne tendensen har økt etter krigen, og kanskje spesielt de siste tjue årene.
Mange forbinder orddelingsfeil med å skrive «eldre boliger» når man egentlig mener «eldreboliger». For å oppklare dette med en gang: Dette er ikke orddelingsfeil, men det som kalles særskriving. Runnestø forklarer:
– Særskriving er kunstig deling av et sammensatt ord. Det skjer når sammensatte ord blir delt og skrevet separat. «Mobil telefon» og «mobil telefon lader» er slike eksempler.
Hun har liten forståelse for at denne tendensen har fått fotfeste.
– Regelen for hvordan man skal skrive disse ordene, er enkel: Sammensatte ord skal skrives i ett. Eller sagt på en annen måte: Det som uttales_som ett ord, skal _skrives som ett ord.
– Flaue feil
Sylfest Lomheim er direktør i Språkrådet. Han er klar i sin tale og mener at særskriving er et stort problem.
– Dette er så elementært at det ofte er flaut å si til folk at de har gjort kjempegrove feil.
Han er heller ikke i tvil om at slike feil forringer kvaliteten på formidlingen av budskapet tekstforfatteren ønsker å få fram.
– Det fjerner fokuset fra det teksten egentlig er ment å kommunisere, fordi man blir altfor opphengt i feilene.
Direktøren i Språkrådet har flere teorier om hvorfor særskriving har blitt et større problem de siste årene. Han nevner påvirkningen fra det engelske språket som en vesentlig faktor.
– All informasjon som i dag kommer på engelsk påvirker oss til å bruke de engelske grammatikkreglene i det norske språket.
De engelskspråklige landene har en annen praksis enn den vi har i Norge.
– På engelsk særskriver man ord som for eksempel «mass media» som på norsk skrives «massemedia».
Førsteamanuensis Laila Sakshaug ved Høgskolen i Hedmark har skrevet hovedfagsoppgave om særskriving, og støtter Lomheims teori. Hun utdyper:
– Det er sannsynligvis fordi vi bruker engelsk på stadig flere fagområder og i flere situasjoner nå enn tidligere. Dessuten må engelskspråklig film og litteratur bære sin del av skylden.
Hun nevner også økende databruk som en medvirkende årsak.
– Retter du opp en tekst og stoler for mye på stavekontrollen i tekstbehandlingsprogrammet ditt, kan sammensatte ord som du i utgangspunktet har skrevet riktig, ende opp særskrevet.
Skoleverket feiler
Ifølge Sakshaug må også en økende bruk av forkortelser ta sin del av skylden.
– Når for eksempel Norsk Rikskringkasting blir forkortet til NRK, er det ikke så rart om det i neste omgang skrives Norsk Riks Kringkasting. Men det er interessant å merke seg at dette likevel blir uttalt som to ord og ikke tre.
Hun tror også at reklamebransjens syn på estetikk kan spille en rolle.
– Det kan se ut som det blir oppfattet som mer estetisk å utelate bindestreken, særlig på forsider av bøker, plakater og lignende. Man oppnår jevnere marger ved å utelate bindestreken dersom man har to eller flere ledd i en sammensetning nedover en forside.
Lomheim har også en mer kontroversiell forklaring på problemet. Han tror at den økende feilfrekvensen kan skyldes at elever i grunnskolen blir for dårlig undervist.
– Språkrådet kan ikke undervise i alle klasserommene her i landet. Ansvaret for kunnskapen ligger i utdanningssystemet.
Sakshaug støtter opp om denne forklaringen.
– Mange vil være uenig med meg i dette, men jeg tror det at særskriving og andre rettskrivningsfeil ikke blir rettet, er et uheldig utslag av rådende skrivepedagogikk i norske klasserom. Man skal ikke mase med slikt, heter det, for da kan man ta skrivegleden fra folk.
– Ikke normgivende
Både Lomheim og Runnestø er klare på at selv om særskrivingen brer om seg i større grad nå enn tidligere, vil ikke språknormen bli endret i nærmeste framtid.
– Særskriving er å forandre strukturen i det norske språk. Godtar man dette, forandrer man på et grunnleggende prinsipp, noe jeg neppe tror kommer til å skje, sier Runnestø.
Laila Sakshaug stiller seg noe mer tvilende til dette.
– Dersom mange nok særskriver sammensetninger over lang nok tid, er jeg redd for at dette til slutt blir grammatisk korrekt.
Heldigvis er behandlingen av den engelske syke enkel: Skriv sammensatte ord slik du uttaler dem.
