– Samfundet har dårlig kontroll
Nøkkelpersoner i de siste UKEne mener det er stor forskjell mellom profesjonaliteten i økonomistyringen i UKA og på Samfundet.
Tekst: Sivert Frøseth Rossing, Morten Fiskvik
Jørgen Selfors, kultursjef for UKA-05, mener UKA blir skadelidende av Samfundets dårlige økonomistyring, og at Samfundets manglende evne til å effektivisere driften fører til at festivalen må levere stadig større overskudd.
– Samfundet har dårlig kontroll på kostnader, og i 2006 og 2007 ble underskuddet dekket over av et ekstraordinært overskudd fra UKA-05. Likevel ser det ikke ut til at Samfundet har tenkt å gjøre noe for å få kontroll over situasjonen, sier Selfors.
Sovepute
Hver UKE-festival får levert et inntektskrav fra Samfundet, og UKEsjefen og resten av organisasjonen er vel vitende om at Samfundets økonomi er avhengig av at de leverer. Selfors mener inntektskravet ikke henger sammen med de økonomiske realitetene, og forteller at Samfundet håper at UKA leverer et mye større overskudd enn kravet.
– Dermed blir den tunge jobben med å drive effektivt skjøvet over på UKA. Differansen mellom inntektskravet og overskuddet de siste UKEne har levert har blitt en sovepute, forteller han.
– Svikt i overgangen
Selfors får støtte fra Eivind Berge Hofland, økonomisjef under UKA-07. Han mener økonomistyringen på Samfundet kunne vært gjort på en bedre måte.
– Jeg tror det er en svikt i overgangen fra Finansstyret, hvor Samfundets retning bestemmes, til hvordan økonomistyringen gjennomføres på gjengnivå, sier han.
Berge Hofland påpeker at de som jobber med dette i gjengene ikke har et velfungerende fellesforum hvor en sentral økonomistyring blir gjennomført.
– Jeg tror heller ikke Finansstyret har mulighet til å jobbe med økonomien på det detaljnivået som kreves for å ha god kontroll. Til det tror jeg det trengs en sentral gruppe som jobber utelukkende med økonomi.
Berge Hofland mener også at kun det budsjetterte UKE-overskuddet burde føres inn i driftsregnskapet, slik at regnskapet i større grad gjenspeiler hvordan driften på Samfundet faktisk er i forhold til de budsjetterte tall.
– Et eventuelt større overskudd enn kravet til UKA bør føres i et eget regnskap med en egen balanse, eller som en ekstraordinær inntekt, for å synliggjøre at dette ikke er noe som har med regnskapet til Samfundet å gjøre, sier han.
– Skal være sånn
17. mai 2006 ble overskuddet fra UKA-05 presentert, og det viste da en betraktelig større sum enn inntektskravet. Det store overskuddet reddet Samfundet fra et stort underskudd i 2006.
– Underskuddet i 2006 skyldtes svikt i driften, og det er veldig bra at vi ble «reddet» av UKA. Jeg hadde vært mer bekymret om vi hadde blitt reddet av noen andre, sier Nils Kobberstad.
Han er leder i Finansstyret, som er Samfundets øverste økonomiske organ. Kobberstad innrømmer at Samfundet er avhengig av UKA, men poengterer også at det er derfor UKA eksisterer.
– At UKA ikke skal gå i overskudd er usannsynlig, ettersom det er derfor den ble opprettet. Jeg kjenner ikke til hvor inntektskravet egentlig kommer fra, men jeg kan si at vi aldri forventer større summer enn det.
Jørgen Selfors er helt uenig.
– UKA er på ingen måte garantert å gå med så store overskudd. For eksempel kan ytre faktorer forventes å påvirke både Samfundet og UKA likt, og i så fall vil man jo risikere en kjempesmell det året UKA faktisk ikke klarer å levere.
