Sjalu kommune?
Musikkmanesjens hus har holdt til i Ila så lenge at barn som tidlig besøkte huset har blitt myndige. Og barn besøker fremdeles huset, der de får muligheten til å synge, spille instrumenter, danse og leke – aktiviteter barn gjør i barnehager. Å få slik kulturell stimulans i ung alder er unektelig sunt for videre utvikling. Men så var det kommunen da.
«I alle år», som Musikkmanesjens leder Nora Kulset betegner det, har kommunen støttet foretaket med 90 000 kroner i måneden, på lik linje med andre åpne barnehager. Så hva hadde forandret seg da kommunene i 2006 bestemte seg for å redusere støtten med 70 000? Nyansatt byråkrat? Nei. Dokumenter med retningslinjer for åpne barnehager som plutselig dukket opp? Kanskje, dokumenter har det angivelig med å forsvinne. Men det er likevel mindre sannsynlig enn det faktum at private foretak som Musikkmanesjens hus kan utkonkurrere kommunens egne kulturelle tilbud.
En skal være forsiktig med å påstå at kommunen trekker støtten for å kvitte seg med konkurranse. Men at det skjer få måneder før Kulturenheten oppretter Spinneriet, et kunstprosjekt og kulturtilbud for barn, er kanskje ikke helt tilfeldig. Kulturenheten skriver på sine egne nettsider at de «har som målsetting at alle deltar i lokalmiljø og kulturliv gjennom hele livsløpet». At kommunen nå indirekte sørger for nedleggelse av Musikkmanesjens hus kan jo bare virke mot denne målsettingen. Jeg tror derfor reduseringen av støtte kommer av at kommunen heller vil fremme sine egne tilbud i de forskjellige bydelene enn å la private foretak prøve seg.
Kanskje burde Kulset ha ropt høyere om det hun mener er urettferdig behandling fra kommunen. Det føles likevel irrelevant nå som Kulturenheten har blitt informert. På sine nettsider skriver Kulturenheten også at «Bydelene skal ivareta behov for tilgjengelighet, service og kultur, og Trondheim skal være en levende, mangfoldig og inspirerende by». Derfor bør Kulturenheten snarest innvilge støtten til Musikkmanesjen, så de for alvor kan følge sine egne målsettinger.
