Skal elske oss lenge
I floraen av gratisaviser og standard musikkmagasiner, ønsker seks kreative trøndere å revolusjonere musikkjournalistikken. På nyåret lanseres foto- og musikkmagasinet «We Love You Long Time».
– Det skal først og fremst være en gjennomgående og annerledes visuell opplevelse å gi seg i kast med en utgave av We Love You Long Time, sier en av initiativtakerne Rune Aas. Han er allerede musikkredaktør i Skum og fast skribent i musikkmagasinet Mute.
Foto: Mathias Fossum, Under DuskenNYSKAPENDE: Musikkjournalist Rune Aas, transvestittmaskotten og fotofagsstudent Anja Elmine Basma vil være tre av bidragsyterne til det nye magasinet We love you long time.
Aas presiserer at deler av prosjektet fremdeles befinner seg i idéfasen. Men ambisjonsnivået er det ingenting å si på. Det er faktisk skyhøyt.
Sammen med fotofagsskolestudentene Anja Elmine Basma, Mona Ødegård Iversen, Yvonne Sollihagen, Nadia Frantsen og grafisk designer Stig Andersen skal han utforme et magasin du aldri har sett maken til. We love you long time skal bli et fotomagasin med fokus på musikk hvor bildereportasjeteknisk innovasjon og utforming skal være framtredende. Ambisiøst? Definitivt. Spennende? Helt klart.
Bestemor og Lemmy
Under årets Storåsfestival presenterte gjengen konseptet for offentligheten for første gang. Standen hvor publikum fikk et lite innblikk i hva som venter på nyåret, var blant festivalens best besøkte.
– Ja, responsen på Storås var veldig bra, og det er hyggelig at så mange viser interesse for konseptet vårt, sier en fornøyd Aas.
På den nylig oppstartede hjemmesiden står det å lese at i en utgave av «We Love You Long Time»__kan du finne alt fra stilfulle fotoreportasjer av undergrunnsband, velkjente musikere som går amok med engangskamera til fyldige reportasjer om gamle damer som digger Motörhead.
Ikke din vanlige kopp te kanskje. Heller ditt ekstraordinære melkeglass absint, skal vi tro Aas. Og dette er helt essensielt for nysatsingen.
– Ikke et vondt ord om noen av dagens musikkmagasiner. Men vi vil fjerne oss fra standard musikkjournalistikk hvor man hiver inn et pressefoto og spør et band hvordan det gikk med innspillingen av forrige plate.
Kvalitet koster
Magasinet skal trykkes på kvalitet av ypperste sort, bestå av et mulig tresifret antall sider, og forhåpentligvis komme ut seks ganger i året. Men det koster. Og ingen har en rik onkel.
– He he, nei. Det er bare å kaste seg ut i annonsørhavet. Men vi har et godt produkt, og har allerede fått gode tilbakemeldinger fra folk som selv har startet opp nye prosjekter. Fordi vi har funnet et annerledes og originalt farvann å bevege oss i, har vi fått gode indikasjoner på at dette kommer til gå i boks.
Når ambisjonsnivået er høyt, vil prisen på bladet vil også bli deretter. Kvalitet koster. Aas presiserer imidlertid at gjengen ikke kan gi opp dagjobben når de starter opp for alvor i 2006.
– Vi kommer neppe til tjene en krone på prosjektet. Vi gjør dette fordi vi brenner for det, og har et genuint ønske om å skape et annerledes magasin som er kvalitativt sett befinner seg på aller øverste hylle.